En dag rett før jul 2015 ble pasient 101143 innkalt til fastlegen ved et legesenter i bydelen Nordre Aker i Oslo. En liten uke tidligere var han blitt utskrevet etter et 7 ukers opphold ved Ullevål Universitetssykehus.
Fastlegen byr på en stol og spør høflig hva den besøkende lider av. En smule overrasket over medisinmannens uvitenhet, knepper 101143 opp skjorta og viser rimelig stolt, frem et ca. 25 cm langt loddrett arr på brystkassen. Han er hjerteoperert! Men vet ikke fastlegen det allerede, undrer 101143? Han får raskt bekreftet at så ikke er tilfelle. Det er da ideen oppstår – ideen om å fremskaffe epikrisen på manuell måte. Som et eksperiment?
Fastlegen er med på leken. Legetimen blir utsatt og stoppeklokka funnet frem. Den blir så starta akkurat idet 101143 stryker på dør.
Dette er grunnen til at 101143 befinner seg på Ruters rute 25 på vei til Ullevål universitetssykehus denne sene høstdagen i 2015. For ordens skyld: Dette skjer drøye 43 år etter at Armstrong & Co satte foten på månen, for så å returnere i god behold til moder jord. 101143’s ærend er noe enklere. Han skal hente sin epikrise ved Kirurgisk avdeling. Og han møter forståelse på sykehuset.
Tilbaketuren med 25-bussen går glatt. 101143 blir riktignok ikke møtt med de samme ovasjoner som Armstrong & Co opplevde da mannskapet på hangarskipet USS Hornet plukket opp månefarerne i 1969. Men han møter fastlegen og overleverer stolt epikrisen. Sistnevnte knepper av klokka. Turen har tatt 1 time 52 minutter og 19 sekunder.
101143 er en såkalt dataekspert. Han har sågar bestyrt dataavdelingen ved Rikshospitalet noen år. Han vet at et elektronisk signal, i løpet av 1 time 52 minutter og 19 sekunder ville kunne reise rundt jorda ca. 50 000 ganger. For ordens skyld, denne episoden skjedde i 2015. Ryktene vil ha det til at situasjonen er omtrent den samme i 2019. Ryktene vil også ha det til at vår egenmektige instans, Datatilsynet ikke er en del av løsningen, men tvert i mot en del av problemet.
Norsk helsevesen – lykke til i den digitale hverdagen!