Verdens befolkning øker med drøye 80 millioner mennesker – like mye som Tysklands befolkning - i året. Snart er vi åtte milliarder. Resultat: Erosjon, vannmangel, redusert biologisk mangfold, miljøforurensing og klimaendringer. Og sult.
Hvert niende menneske går sulten til sengs. 50 millioner barn får så lite mat at de holder på å dø, ifølge FN. Antallet som lider er så stort at få makter å forholde seg til omfanget. Enda mer krevende blir det å forstå sulten når FN-statistikken samtidig viser at nær to milliarder mennesker er overvektige. Fattigdom er for øvrig årsaken til vektøkningen også. Usunn mat er stadig flere steder billigere enn sunn, næringsrik mat.
Grønn revolusjon
Det produseres nok mat, mener FN, men produksjonen og distribusjonen er ujevnt fordelt. Mens mat kastes i store kvanta noen steder – kommer ikke maten frem til forbrukerne andre steder i verden. I Norge kaster vi fem tonn spiselig mat hvert tiende minutt, ifølge Matvett og Østlandsforskning.
Skal sult bekjempes, må derfor landbruket revolusjoneres. Eller som den grønne revolusjonens far i India – Mankombu Sambasivan Swaminathan – så klokt har sagt: «Hvis landbruket går galt, vil ikke noe annet ha mulighet til å gå rett». I IBM har vi i årtier utfordret egne forskningsavdelinger til å løse klodens største samfunnsutfordringer, og vi tror verden vil se fem viktige milepæler de neste fem årene. Fem teknologier som vil bidra til at landbruket «går rett». · Såkalt digital tvillingteknologi vil bli tilgjengelig for flere. Milliarder av ting vil ha sin virtuelle tvilling i skyen. De kunstig intelligente tvillingene vil analysere enorme mengder data fortløpende. Landbruket vil bli i stand til å forutsi størrelser på avlinger, kvaliteten på bondens jord, behovet for vann og gjødsel og prisen de vil få for sine produkter. Tvillingene kan dermed brukes til planlegging, sparetiltak, utvikling, fornying og ekspansjon. Bøndene kan dyrke mer mat med færre ressurser.
- Mellom 30 og 50 prosent av all mat som produseres går tapt på veien fra «jord til bord». Blockchain, som snart blir vanlig i hele landbrukets verdikjede, kommer til å endre dette. Kraften i kombinasjonen blockchain, sensorer og kunstig intelligens vil sikre at alle aktørene – fra bonde via kjøpmann til forbruker – får innsyn i hele forsyningskjeden. Dermed kan bonden vite hvor mye som må sås, transportselskapene får vite hvor mye som må transporteres hvor, og kjøpmennene hvor mye som må kjøpes inn til ulike butikker. Resultat: Mindre mat ødelagt i transport, mindre råtten mat i butikken og mindre mat kastet i de tusen hjem.
- Mikrober ødelegger mat. Ny teknologi vil innen fem år gi oss mulighet til å forstå hvordan mikrobene kommer inn i maten og hvordan de spres. Økt kunnskap vil gi bedre preventive tiltak og raskere reaksjoner ved utbrudd. Det vil redusere matsvinn. IBM har de siste 10 årene bygd opp verdens største database av mikrobielle genomer. Databasen skal gjøres tilgjengelig for forskning.
- Snart vil teknologi kunne avsløre giftige bakterier i mat på kjøkkenet. IBM utvikler sensorer koblet til kunstig intelligens som kan oppdage farlige patogener som Salmonella og E. coli. Vi kan raskere og mer nøyaktig oppdage farlige utbrudd, og dermed gjøre målrettede mottiltak fremfor å kaste tonnevis av mat.
- Landbruket og matindustrien er selv årsak til miljøproblemer. Plastemballasje er en av utfordringene, men i løpet av fem år vil måten vi kaster og gjenbruker plast på forandres. Kjemiske prosesser som spiser plast finnes allerede, men nye resirkuleringsteknologier vil gi nytt liv til gammel plastikk på måter vi aldri har sett før.
Å utrydde sult
Samfunnsøkonomen Thomas R. Malthus utviklet på 1700-tallet sin teori om at jordas befolkning formerer seg raskere enn mengden mat kan økes. Han hevdet matmangel vi holde folketallet nede, men tok feil om antallet fordi han undervurderte betydningen av teknologisk utvikling. Nå er vi igjen i en periode der ny teknologi vil løfte verdens matproduksjon, effektivisere distribusjonen og redusere svinnet – samtidig som miljøet i større grad skånes.
Det er derfor mulig å være optimist og ha økt tro på at et av FNs bærekraftsmål kan nås: At all sult er utryddet innen 2030.
