Den nye forordningen som er på trappene i EU vil sette mer omfattende krav til formidleres vilkår og søkemotorleverandørers informasjonsplikt. Kravene til formidlernes vilkår gjelder først og fremst hvilken informasjon som skal gis, og i mindre grad hvilke betingelser som konkret skal gjelde. Krav om alternative tvisteløsningsmekanismer blir obligatorisk for formidlere, med unntak for mindre virksomheter. Alle berørte onlineformidlere må gjennomgå og tilpasse sine vilkår i samsvar med forordningen. Som forordning, vil kravene trolig også komme til å gjelde uendret for EØS, dvs også for Norge.
Formålet med det nye regelverket er å sørge for at brukere av online formidlingstjenester og de som markedsfører sine tjenester og produkter via web-sider oppnår rammevilkår som er transparente og rimelige, og gir effektive håndhevingsmuligheter. Kravene gjelder bare
- når brukeren er en profesjonell part i EU/EØS som bruker online-tjenesten til å tilby tjenester eller produkter til forbrukere i EU/EØS, og
- formidleren er den som temmelig ensidig fastsetter betingelsene for bruken av tjenestene.
De til søkemotorer vil gjelde når profesjonelle etablert i EU/EØS bruker søkemotoren til å tilby tjenester og produkter til forbrukere i EU/EØS.
Det har ingen betydning hvorvidt leverandøren av formidlingstjenesten eller søkemotoren er etablert i EU/EØS.
Hovedvekten av kravene overfor formidleren er relatert til hvilken informasjon som skal gis i vilkår som formidleren benytter. Begrepet formidler vil også gjelde markedsplasser på internett, app-store og sosiale media tjenester.
Forordningens artikkel 3.1 fastsetter noen hovedkrav om at vilkårene skal være skrevet på et enkelt og forståelig språk, være lett tilgjengelig for brukeren av formidlingstjenesten også før avtalen inngås, inneholde informasjon om hva som kan føre til suspensjon eller terminering av tjenesten, angi de eventuelle andre kanaler hvor formidleren kan komme til å markedsføre tjenestene eller produktene, samt angi vilkårenes betydning for eierskap og kontroll av brukerens IPR. Dette kan være svært skjønnsmessige vilkår, men likevel vil vilkår som ikke er i samsvar med disse kravene føre til at de bortfaller og ikke kan gjøres gjeldende av formidleren.
Forordningens artikkel 3.2 setter også krav til frister for å gjøre endringer i vilkårene. Brukeren skal notifiseres minst 15 dager på forhånd om endringer. Dersom brukeren må gjøre tekniske eller kommersielle endringer som en konsekvens av endringene i vilkårene, så skal fristen være lenger. Det vil gjelde krav til hvorledes selve notifikasjonen sendes. Også her gjelder det at manglende overholdelse fører til ugyldighet.
Formidlere skal i vilkårene gi informasjon om parametere som fører til ranking og begrunne den relative betydning av parameterne. Tilsvarende vil gjelde leverandører av søkemotorer. Hvis brukerne kan påvirke rankingen ved å betale for dette på en eller annen måte, skal formidlere og leverandører beskrive disse mulighetene og hvilken effekt dette får for rankingen. Det er i artikkel 5 fastsatt krav til denne beskrivelsen. Tilsvarende gjelder etter artikkel 7 dersom det gjøres noen form forskjellsbehandling av brukere, produkter eller tjenester.
Formidleren skal beskrive en interne klageordning som skal tilfredsstille kravene i artikkel 11. Hvis det ikke er etablert et noe mer formelt klageorgan for bransjen skal formidleren i sine vilkår også angi to meglere som ved uenighet skal forsøke å etablere et forlik i samsvar med reglene artikkel 12.
Formidlere og leverandører av søkemotorer er derfor nødt til å sette seg inn i kravene etter den nye forordningen og tilpasse seg disse. Leverandører av online-formidlingstjenester må endre sine vilkår slik at kravene til informasjon oppfylles. Det kan få betydelige konsekvenser dersom dette ikke gjøres.
