Fremtidens arbeidsliv vil bli mer fragmentert. Stadig flere kommer til ha kortere arbeidsforhold med flere organisasjoner, gjerne flere på en gang, gjennom hele karrieren. Men systemene våre er stadig vekk satt opp for 1950-tallet, der du jobber i én organisasjon fra lærlingeplass til gullklokke. Og det blir ikke bedre.
Jeg jobber på BI (fulltid), på UiO (deltid), i EGN (av og til), har et eget firma, er selvfølgelig også en privatperson, og har i perioder jobbet i amerikanske konsulentselskaper og for andre universiteter. I tillegg har jeg roller som styremedlem og organisasjonsmedlem og mye annet. Noen av disse forholdene er langvarige, andre ikke. Felles for dem alle er at jeg bruker PC og mobil og annen teknologi til å forholde meg til dem.
De fleste av disse organisasjonene tar som utgangspunkt at jeg jobber for dem 100 prosent, og bare for dem. Inntil for noen år siden var ikke dette så vanskelig – alt gikk på e-post, og jeg fikk satt ting opp slik at alt ble videresendt til en adresse (som regel min personlige adresse, på espen.com).
Men ting endrer seg. Akkurat som Internett er i ferd med å bli en samling lukkede områder («walled gardens») er bedrifter i ferd med å skape sine egne lukkede verdener. Videresending av e-post er ikke tillatt lenger, men henvisning til GDPR. Om dette er reellt eller ikke, vet jeg ikke, for jeg kan ikke se noe problem i at mine eposter fra UiO blir videresendt til min egen postkasse, omtrent som vanlig post blir videresendt til hytta i sommerferien.
Verre er det at disse organisasjonene nå krever at jeg logger meg inn på deres e-postservere, og, enda verre, på sine ansattapper og interne Facebook-varianter. Hadde jeg vært utvikler hadde det ikke vært så vanskelig – applikasjoner som Slack klarer å forholde seg til prosjekter på tvers av organisasjoner – utviklere lager seg sine egne kanaler. Men nå får jeg beskjed om at jeg har uleste postinger her og der og overalt, og jeg har begrenset interesse for juletrefester, parkeringsforhold og serverproblemer til organisasjoner jeg ser bare noen få ganger i året – i hvert fall om jeg må logge meg på en egen løsning for å bli kvitt dem.
Det hjelper faktisk ikke at de som leverer disse plattformene, ikke klarer å holde styr på deg på tvers av organisasjoner. Når jeg logger meg på Office som BI-ansatt for så å gå over til EGNs løsning, er det to separate verdener – såvidt jeg vet, kan jeg ikke flytte preferanser, signaturer og annet mellom dem, i hvert fall ikke kontinuerlig.
Hver mann sitt nett. Ellers er man ikke mann.
Dette går feil vei (akkurat som Internett). Det er på høy tid at teknologileverandører og deres kunder tar høyde for at man har forskjellige roller og både produserer og konfigurerer systemer slik at man kan forholde seg til en organisasjon ikke fullt og helt, men stykkevis og delt, for å vri litt på Ibsen.
Neste gang du ser noen presentere og får et glimt av deres private eposter eller kalender som pop-ups på prosjektoren, vit at dette er et resultat av at organisasjoner har glemt at de ikke har monopol på oss. Og at teknologien trenger et abstraksjonslag til, på toppen av det hele.
Produktide?
