Det er foreløpig små bevegelser i markedsandeler i det norske bankmarkedet. De norske bankene er flinke til å utvikle nye tjenester som kundene vil ha. Likevel er det liten tvil om at de norske bankene ruster til kamp, både mot store internasjonale aktører og innovative fintech-selskaper. Utrustningen består av å endre forretningsmodellene. Fremfor å sette strøm på papir, ser man nå i større grad på hvordan man kan utvikle de beste og mest brukerorienterte tjenestene.
Bankene og forsikringsselskapene er nødt til å endre forretningsmodeller og ta i bruk ny teknologi i kampen om kundene. En av endringene i forretningsmodellene er at de ønsker å knytte til seg fintech-selskaper, fordi disse utfordrer deler av bankenes forretningsprosesser ved å utvikle nye tjenester. Innovasjonskraften disse selskapene kan tilføre, vil bidra til å knytte tettere bånd til kundene.
Flere av bankene ønsker for eksempel samarbeid. Gjennom innovativ teknologi vil man tilføre brukerne økt verdi med gode skreddersydde løsninger. Et eksempel på dette kan være et samboerpar med ulike banker, som får samlet oversikt over tjenester og informasjon i en felles app.
En annen tendens i tilpasning av forretningsmodeller kan være konsolidering innen bransjen. Økonomiske muskler er viktig for å finansiere videre digitalisering og innovasjon, slik at man best mulig kan møte kundenes forventninger i fremtiden. Her ser vi at noen banker ønsker å favne stort gjennom et bredt tjenestetilbud, mens andre vil spesialisere seg med fokus på unike tjenester. Eksempler på dette kan være tjenester som Vipps og Spleis.
Rune Bjerke har uttalt at DNB ikke bare er en bank lenger, men et moderne IT- selskap. Dette viser at DNB er på hugget for å reposisjonere seg i et vanskelig og ukjent terreng. Det vitner også om store ambisjoner. Bankene ønsker nå å posisjonere seg som den foretrukne plattformleverandøren knyttet til digitale bankløsninger i et Open banking-perspektiv.
En ytterligere faktor som peker i retning av denne utviklingen, er et tiltakende fokus mot personifiserte tjenester knyttet direkte til sluttbruker, uavhengig av hvilken bankforbindelse brukerne har. Dette er i tråd med PSD2-direktivet som legger føringer for åpne APIer innen banksektoren. Mye tyder på at denne typen nye initiativer vil foregå i mindre tilknyttede selskaper i samarbeid mellom flere aktører, slik som Vipps og Spleis er eksempler på.
SpareBank 1 satser på familie og småbedrifter, og de scorer ofte høyt på nærhet til kunden og kundeservice. Fremover vil dette kreve større grad av samarbeid med digitalt entreprenørskap og startups. Det er en nødvendig utvikling for å knytte til seg innovasjonskraften i ny teknologi. Det gir rom for leveranser av de beste og mest brukervennlige tjenestene til denne kundegruppen.
Tendensene i markedet er tilpasning og spesialisering der man slår sammen verdikjeder for å imøtekomme konkurransen på vei mot et delingssamfunn. I dette økosystemet ligger fokuset på å gjøre det man er best på.
Det norske bankmarkedet har lang tradisjon for å samarbeide om fellestjenester gjennom BankAxept og BankID. Etableringen av Vipps og sammenslåingen av disse selskapene er bankenes første respons på en felles samarbeidsplattform. Denne konsolideringen blir en slagkraftig enhet som kan bringe det norske bankmarkedet ut på den internasjonale arenaen.
Bankene har hatt fotfeste som store, sikre og trygge institusjoner. Åpne APIer åpner også konkurransen fra andre store og digitale aktører
Bankene har hatt fotfeste som store, sikre og trygge institusjoner. Åpne APIer åpner også konkurransen fra andre store og digitale aktører som Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google. De store amerikanske selskapene er bedre rustet til å håndtere digital transformasjon med bakgrunn i deres historiske kultur for utvikling av digitale og brukervennlige tjenester. Det er selvfølgelig også formålstjenlig at de allerede har bygget opp store kundedatabaser, og derfor har en sterk grad av nærhet og kjennskap til kundene og deres behov.
Det viktigste for at de norske bankene skal henge med, er å følge med på utviklingen, konsolidere med rett teknologiutvikling til rett tid og med riktig formål. De må samarbeide med hverandre der det er hensiktsmessig, og gjør de det riktig, kan de bli en Netflix innen banksektoren. De kan gå fra å være lokal aktører, til å ta verdensherredømme. De norske aktørenes fortrinn vil være høy grad av tillit i markedet, og dette vil være deres viktigste trumfkort i møte med de internasjonale aktørene.
Det er ikke nødvendigvis den største aktøren som vinner kampen om kundene. Slaget står om å levere personifiserte tjenester til hver enkelt bruker. Bankene vil bruke din informasjon for å gi deg de beste tjenestene. Det stiller strengere krav til personvern og sikkerhet.
Alle vil ha en skreddersydd løsning tilpasset sine behov og ønsker. Det krever at bankene er fremoverlente innen teknologisk adopsjon, maskinlæring, robotisering, automatisering og kognitiv teknologi. Men ikke minst bør de knytte seg opp til nye små selskaper med geniale ideer.
