Brødrene Petter og Tore Planke, henholdsvis 85 og 78 år gamle, fikk i fjor høst hedersprisen i Teknisk Ukeblads Norwegian Tech Awards. Sammen skapte de industrieventyret Tomra.
Men brødrene skapte også Redcord, som i samarbeid med fysioterapeuter og leger utviklet metodikken Neurac, en nevromuskulær behandling av muskel- og skjelettplager. Tore konstruerte og patenterte slyngetreningsutstyret som har fjernet muskel- og skjelettplager til tusenvis av brukere. Ideen kom fra Petter, som hadde så mye ryggvondt at han av og til måtte ligge på ryggen og lede møter i Tomra. Slyngetrening fjernet smertene.
Brødrene har fortsatt en eierandel i Redcord til tross for at de har tapt millioner på sine investeringer i bedriften. Etter 30 års virksomhet har bedriften nå levert overskudd de siste tre årene.
Fikk ingen støtte
Etter starten i 1991 gjorde Petter Planke utallige forsøk på å få et samarbeid med helsemyndighetene. Men verken statsråder eller etater var villige til å ta metodikken fra Redcord inn i refusjonsordninger eller bidra med økonomisk støtte. Brødrenes ønske var å teste ut metodikken på et stort antall pasienter gjennom et forskningsprosjekt for å dokumentere at det var milliarder å spare på helsekostnader, men de fikk bare beskjed om å stille i anbudskonkurranser. Og i disse var det ingen som hadde vilje eller mot til å satse på helt ny teknologi og behandlingsmetode.
Poenget med historien er å vise at denne bedriften ville vært borte om det ikke var for at den hadde eiere som ikke ga opp. Nå er metodikken eksportert til over 30 land.
Mange gir opp
Det ligger et stort potensial i utvikling av helseteknologi, men problemet er fortsatt at mange gründere sliter med å komme inn i sektoren. Noen gir opp, andre flytter til utlandet. Problemstillingen ble nylig dokumentert i en rapport fra Direktoratet for e-helse.
Rapporten påpeker mangel på samarbeid mellom offentlige og private aktører, manglende ressurser til implementering av e-helseløsninger, altfor lite bruk av relasjonskontrakter og for dårlige rammebetingelser for kommersialisering. Rapporten slår fast at e-helseområdet trenger bedre samarbeid mellom det offentlige og private og peker på en rekke utfordringer som må løses. Et av hovedproblemene er at mange prosjekter strander på pilotstadiet.
Direktør Mariann Hornes ønsker mer forutsigbarhet for leverandørene. En av flere konkrete anbefalinger er å styrke entreprenørskap og legge til rette for rammebetingelser som sikrer innkjøp av vellykkede piloter ved innovative anskaffelser,
Her fungerte det
Indre Østfold kommune har gjennom sitt «Prosjekt innovativ rehabilitering» dokumentert hvordan en aktiveringsrobot kalt «Berntsen» på et nettbrett gir eldre et bedre liv. Nå skal ni andre kommuner ta verktøyet i bruk. Gründer Hege Eiklid etablerte selskapet Innocom, som var klar til å teste ut aktiviseringsroboten 10. mars 2020, men to dager senere stengte hele Norge ned, og prosjektet måtte utsettes.
Men etterhvert fikk Innocom avtale med Indre Østfold kommune, som var med i et nasjonalt prosjekt om innovativ rehabilitering gjennom bruk av teknologi.
I programmet som Eiklid har fått utviklet, ligger en bank med 60 videoer med ulike øvelser tilpasset eldre. På bestemte tidspunkter varsler Ipad-en om at det er tid for trening, slik at de eldre ikke trenger å trykke på noen knapper for å starte eller avslutte videoene.
Løsning i Pasientsky
På åpningsskjermen ligger et bilde av en telefon som de eldre kan trykke på for å be om å bli oppringt av pårørende. Like enkelt kan de velge å ta imot en videosamtale fra personale eller pårørende.
Selve løsningen ligger i Pasientsky av hensyn til sikkerheten. De som har utviklet programvaren i «Berntsen», har også bakgrunn fra utvikling av Pasientsky.
Suksessen skyldes at tjenesten ble utviklet gjennom et innovasjonspartnerskap og at både ledelse og utøvende team i kommunen samarbeidet tett om prosjektet. Det var godt forankret.
Ordningen med innovasjonspartnerskap som ble etablert av regjeringen Solberg i 2017, bør få flere kommuner, sykehus og statlige etater til å definere sine behov, utlyse idékonkurranser og teste ut nye løsninger innen helse- og velferdsteknologi. Det samme gjelder ordningen med Nasjonalt program for leverandørutvikling.
Klynger og inkubatorer som Norway Health Tech, Aleap og Eitri bidrar i stadig sterkere grad til at helsetek-gründere får et nettverk og finansiering i en tidlig fase. Innovasjoner innen helseteknologi vil ofte utfordre ansatte ved at de må skaffe seg ny kompetanse og jobbe smartere. Men det viktigste er at ny teknologi dekker et behov hos brukerne. At de får et bedre liv.
