Som i de fleste andre markeder, er de små aktørene under sterkt press. Dersom disse utfordrerne skal vokse og tjene penger i fibermarkedet må de skape seg stordriftsfordeler.
Devoteam har gjort en markedsundersøkelse som viser at de lokale fiberselskapene er små, med lav inntjening og få ressurser. De fleste har kun en håndfull ansatte på deltid og har ofte vokst ut av et lokalt kraftlag.
Likevel er omtrent alle svært optimistiske om fremtidens vekst og lønnsomhet. Undersøkelsen avdekker at de lokale aktørene tror på ytterligere vekst gjennom nettutbygging. De ønsker å grave seg til suksess, noe som i utgangspunktet er kostbart. Det å nå ut til perifere abonnenter - f.eks. i hytter og små grender - med lavt forbruk kan være en dårlig forretningsidé. Skal man lykkes krever det stor kundeinnsikt og evne til å erstatte etablerte tjenester som ring hytta varm, mobilt bredbånd og parabolanlegg for å nevne noe.
Likevel kan det fort koste mer enn det smaker om man ikke har hytteabonnenter som bruker hytta ofte og er gode betalere. Det er verdt å merke seg at store aktører gjerne legger ned fastlinjene så fort de kan og erstatter dette med mobilt bredbånd der kunden bor litt uveisomt til.
Mulighetenes marked
Skal de små da bare sitte stille i båten og vente på et mirakel? Slett ikke. Det finnes en del muligheter.
Ved utgangen av 2017 var antallet som abonnerer på fiberbredbånd på 930.000, en økning på mer enn 129.000 abonnement på ett år, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Antall fiberabonnement var på omlag 43 prosent av totale abonnementsmassen for fast bredbånd i Norge. Bare dét er en økning på fem prosentpoeng fra utgangen av 2016, da prosentandelen lå på 38. Det er i privatmarkedet det er flest fiberabonnement; over 878.000 ved utgangen av 2017, som er en økning på mer enn 124.000 abonnement på ett år.
Antall investeringer i fibernett var også rekordhøye i fjor. Tilbyderne i Nkoms rapport har opplyst at de har investert nærmere 4,6 milliarder kroner i fibernett i 2017. Det er rundt 589 millioner kroner mer enn i 2016.
Dette er svært godt nytt for de lokale aktørene. Men kun hvis de overlater til større aktører å gjøre gravejobben for dem og ikke hiver seg inn i utbyggingskappløpet selv. Det kreves svært tunge investeringer å bygge ut fibernett. Store etableringskostnader og egeninnsats for å grave fiberen gjennom boligområdet kan kun oppveies av etterspørsel fra brukerne/abonnentene, og da med et bredere tilbud om tjenester.
Da må boligtettheten være høy nok, og brukshyppigheten langt større enn den er i en del lokalsamfunn i dag. Tilbyderen må selge til et visst antall husstander før det lønner seg, og mange beboere ønsker ikke flere tilbydere som banker på døren i håp om at man skifter bredbånds-leverandør, selv om konkurranse i utgangspunktet er sunt.
Derfor er det langt mer fornuftig for de mindre aktørene, der det er mulig, å skaffe seg tilgang til andres fiberaksessnett. Dette er utfordrende i Norge hvor det er duopol eller monopol som gjelder. I sentrale strøk kan en være heldig å finne flere leverandører, men hovedregelen er at dette er vanskelig. I egne lokale nett ser man ofte den samme monopol-situasjonen, og samarbeidet begrenses til innad i «familien».
Søk sammen og tilby tjenester mer effektivt
Mindre lokale og regionale fiberselskap bør slå seg sammen. I hvert fall finne effektive samarbeidsformer. Nkom konstaterte senest i fjor behovet for sammenkobling av lokale/regionale fibernett for å oppnå flere gjennomgående langdistanse fibertraseer på norsk jord. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet spådde at det i årene fremover vil skje en styrking av samarbeid mellom lokale/regionale fiberaktører, både innenfor Altibox-samarbeidet og blant andre fiberaktører.
Mange dialoger pågår nå for fullt. Det finnes flere eksempler på eksisterende samarbeid, men ofte blir det slik at de små blir tvunget til å «leke» med de store. Da gjelder utfordringene særlig verdsetting av egen fiber-infrastruktur og hva det koster å leie for dem som ønsker tilgang. De store vil helst ha fiber billig, men samtidig vet man å ta betalt for aksessen man tilbyr de små. Det er denne ubalansen som gjør at samarbeid blant mindre aktører er tvingende nødvendig.
Sammenslåingen av mindre aktører må ikke skje gjennom fusjoner og oppkjøp - det er kostbart både økonomisk og kulturelt. Den bør skje ved en alliansebygging og/eller forpliktende partnerskap. Et slikt samarbeid kan gjerne være på regionalt nivå, og kommunene kan spille en nøkkelrolle som «Kirsten Giftekniv».
Da kan man lettere skalere digitaliseringstiltak, forhandle frem bedre og billigere innholds- og sikkerhetstjenester, og samarbeide om innovasjonsprosjekter – samtidig som man bevarer den lokale profilen. Dessuten står man sterkere sammen mot de store aktørene som stadig vekk er på konsolideringsjakt.
Våre undersøkelser blant lokale og regionale fiberleverandører i Øst- og Sør-Norge viser at aktørene tror konkurransen vil øke betydelig i fremtiden. Som en følge av hardere konkurranse tror de samme aktørene at veksten vil bli 21 prosent lavere i gjennomsnitt.
Lønnsomhet blant de analyserte selskapene ligger jevnt over på 15 prosent. Respondentene oppgir selv at lønnsomheten i markedet de opererer i er relativt høy, men forventer at den vil droppe de nærmeste årene antageligvis pga. økt konkurranse.
Én vei å gå er definitivt effektivisering av virksomheten gjennom digitalisering. Samtlige av de spurte mener at digitalisering/automatisering er viktig eller svært viktig for selskapet sitt. 83 prosent av respondentene har høye eller svært høye ambisjoner når det gjelder digitalisering.
Vær varsom med å endre den lokale profilen
Hvilke tiltak sikrer så at man ikke mister sin allerede opparbeidede posisjon i det lokale markedet? Vi mener at fokus på differensiering i produkter og tjenester blir essensielt i tiden fremover, og viktigere enn en ekspansiv kundevekst gjennom å skaffe seg et større geografisk nedslagsfelt.
Fordelen ved å bli oppfattet som en lokal/regional aktør ligger selvsagt i nærheten, men først og fremst i konkurransekraft.
Det er ingen tvil om at eksempelvis energiselskapene har spilt, og fortsatt vil spille en viktig rolle i den fremtidige utbyggingen av bredbåndsnett i Norge. Hovedårsaken til lønnsomheten lokalt er kundenes ubetingede omfavnelse av fibernett, og at bredbåndsbyggerne har lyktes i å oppnå høy penetrasjon i utbyggingsprosjektene. Kundene viser betalingsvilje for bredbåndstjenester og ønsker tilgang hjemme, på hytta og i båten. Da er det viktig å ha riktig miks av tjenester, noe som krever kunnskap om kunder og markeder.
Energiselskap har vært eksponenter for den lokale utbredelsen over hele landet, selv om det fremdeles er vesentlige forskjeller på landet og i byen: I grisgrendte strøk er dekningen fortsatt kun 40 prosent, hovedsakelig fordi utbyggingskostnaden per bygning er langt høyere enn i mer tett befolkede områder.
Det skaper muligheter for vekst, men fortsatt kun hvis de store aktørene gjør utbyggingsjobben.
Kreative tanker i en digital hverdag
Uansett hva de lokale tilbyderne velger av vei fremover, kan det være smart med en dose kreativitet og en effektiviseringstankegang.
I Troms har de spart store gravekostnader ved at fiberen, eller føringsveien for fiber, er blitt lagt ned sammen med kraftkabelen. Dermed er det etableringskostnaden på fiberen redusert betydelig. Dette er en modell som brukes ofte. Man kan også bruke vann og avløp som bærende infrastruktur og oppnå den samme effekten.
Digitalisering er veien å gå for å realisere målene om økt vekst og lønnsomhet. Klarer man gjennom kreative løsninger å tilby nye produkter og tjenester til en fornuftig kostnad, vil man stå mye sterkere i kampen om fiberkundene. Fibernett vil for eksempel bli ekstremt viktig innen helse, med smartteknologi som skal gjøre byene bedre for beboere som fortsatt kan bo hjemme og dermed avlaste helseinstitusjonene.
En helhetlig tankegang, både på tvers av sektorer og med ulike aktører med utfyllende kompetanse, vil gavne alle nordmenn i alle landets kriker og kroker.
