.jpg)
Ved siste henting før barnehagene stengte, sa jeg til de barnehageansatte: «Vi ses på den andre siden». Det føles som en hel evighet siden. I ukene som har gått, har jeg tenkt mye spesielt på to ting. For det første, hvor enorm verdifull jobb de gjør, de som passer barna våre til daglig, og for det andre; hvordan skal vi komme oss ut «på den andre siden»? En forutsetning for at livene våre kan komme tilbake til normalen, er å få smitten under kontroll. Men hvordan kontrollerer vi et usynlig virus? Kan en mobilapp hjelpe?
Flere land har lykkes
Så langt har omtrent 30 land lansert smittesporingsapper. I Singapore er mobilappen «TraceTogether» én av grunnene til at landet har fått kontroll på smitten. Gjennom Bluetooth-teknologi registrerer appen om to mobiler har vært nær hverandre. For å ivareta personvernet, lagres informasjonen på den enkelte telefonen. Myndighetene i Singapore har publisert koden for appen åpent, slik at andre land kan bruke og lære av deres suksess. En svakhet er at appen må holdes åpen på iPhone for å samle inn data, på grunn av begrensninger i Bluetooth. Google og Apple samarbeider imidlertid om en løsning på problemet.
I Østerrike har Røde Kors laget mobilappen «Stopp Corona». Appen benytter også Bluetooth, samt lyd og andre teknikker for å oppdage om to telefoner er nær hverandre. Og igjen lagres informasjonen lokalt på telefonen for å unngå personvernrisiko.
Israel har lansert mobilappen «Hamagen» som ikke bruker Bluetooth, men GPS for å spore hvor brukeren har vært. Mobilappen publiserer ikke selve informasjonen, men laster ned informasjon om steder og tidspunkt der smittebærende personer har vært. En svakhet er at GPS har begrenset nøyaktighet, og det gir en risiko om å få varsel om smitte selv om man har holdt trygg avstand. Israels helsemyndigheter har publisert koden til mobilappen åpent.
To europeiske forskningsprosjekter
Det finnes også to europeiske forskingssamarbeid for utvikling av smittesporingsapper. Pan European Privacy-Preserving Proximity Tracing er et samarbeid mellom universiteter i åtte europeiske land, som skal publisere tekniske detaljer og kode for smittesporingsapper. Det andre samarbeidet heter Decentralized Privacy-Preserving Proximity Tracing, og har publisert en demoapp som gir godt personvern ved å bruke anonyme data som lagres lokalt på den enkeltes mobiltelefon. De har også publisert en tegneserie som forklarer hvordan designet fungerer.
Den norske mobilappen
Hvordan ligger vi an i Norge? Mens de andre smittesporingsappene benytter enten GPS eller Bluetooth, benytter den norske mobilappen begge deler. Appen lagrer også all data samlet for analyseformål, i stedet for å lagre informasjonen på brukernes egne telefoner. EUs Datatilsyn presiser at å samle inn enkeltpersoners bevegelser for smittesporing bryter mot prinsippet om dataminimering. Løsningen gir derfor personvernutfordringer da GPS-spor kan ikke være anonyme: de fleste av oss kan identifiseres ved å kombinere hjemmeadressen om natten og jobbadressen på dagen.
Folkehelseinstituttet og Simula kan være stolte av at de har reagert raskt. En tidlig løsning kan redde liv og store verdier. Erfaringer fra resten av verden viser at en smittesporingsapp kan bekjempe smitten. Men smittesporing krever at en høy prosentandel av befolkningen installerer appen. Derfor håper jeg at FHI og Simula bruker erfaringen fra resten av verden til videreutvikling av appen Smittestopp på en måte som sikrer nordmenns personvern.
Skal vi kunne håndtere pandemien, betyr det at vi må forholde oss til nye spilleregler og ny teknologi. Smittesporing kan være et livsviktig instrument for å få kontroll på situasjonen, og smittesporing uten personsporing er både ønskelig og mulig. Da ses vi raskere på den andre siden, og kan igjen takke de barnehageansatte for den viktige jobben de gjør hver dag!
