Det har gått ei kule varmt i debatten rundt IT-prosjektet Akson de siste ukene. Å sette problemer under kritisk debatt er svært bra, men man trenger ikke bli ufin. Jeg reagerer spesielt på tonen til Visma-topp Leif Arne Brandsæter når han insinuerer at Inga Nordberg fra direktoratet for E-helse mangler innsikt og praktisk erfaring.
Jeg vil slå et slag for litt mer ydmykhet fra IT-konsulenter. Vi skal utvikle tjenester for en norsk samfunnsmodell, og ikke en amerikansk. Med andre ord: Digitalisering i offentlig sektor er en mulighet til å vise hva norsk it-bransje er god for, for Norge, ikke for USA. De fleste «sannhetene» om IT-prosjekter kommer fra folk som henter sine ledestjerner innen prosjektstyring fra hyperkommersielle tech-giganter.
Derfor kommer noen ganger vi IT-konsulenter inn med en svært besserwissersk holdning i møte med det offentlige. Vår bransje har ikke det samme ansvaret og langsiktigheten som offentlig sektor må ha i all sin virksomhet. Vi er nødt til å være ydmyke på at det offentlige kjenner seg selv godt. Hvis vi forsøker å blåkopiere prosjektstyringsmodeller fra samfunn der velferd er kommersielt, er vi på ville veier.
Ja, det har vært en del skandaler i offentlige IT-prosjekter, men Norge har uten tvil en av de aller mest kompetente offentlige sektorene i verden. Dessuten er det slik at alle problemer med større offentlige IT-prosjekter får flombelysning, mens mange av suksessene er underkommuniserte.
Det er ingen konflikt mellom å tenke helhetlig og produsere og levere i mindre, løpende leveranser
Akson-debatten
Akson-debatten engasjerer mange, og bærer tidvis preg av stråmannsargumentasjon. Som Inga Nordberg selv presiserer, er kjernen i diskusjonen om noen samfunnsutfordringer er av slik karakter at det er behov for store prosjekter som krever større investeringer.
For de som engasjerer seg i debatten er det også nyttig å ta inn over seg at tallet 11 milliarder omfatter langt mer enn et IT-prosjekt. Når et IT-prosjekt faktisk planlegger for mer enn bare selve teknologien, og også budsjetterer med den nødvendige transformasjonen, fortjener det ros, og ikke surmaga kritikk. At det i konseptvalget legges opp til en komplisert IKT-arkitektur er også en kritikk som mangler dekning.
Jeg vil slå et slag for et mer Ole Brummsk tilnærming i Akson-debatten. Våre erfaringer fra store IT-prosjekter i Danmark viser at det er fullt mulig å gjøre som Ole Brumm, å si ja takk til både melk og honning, eller som i dette tilfellet: Ja takk, stort og smidig samtidig. Det er ingen konflikt mellom å tenke helhetlig og produsere og levere i mindre, løpende leveranser.
Høste erfaring fra Danmark
Ser vi til vårt naboland Danmark, som er kåret til verdensmester i digitalisering av FN, kan man trekke noen lærdommer. Danmark har en relativt lik samfunnsmodell som den norske, med en sterk og stor offentlig sektor. I denne sammenheng er det interessant å se hvordan man har klart å samle kommunene om noen sentrale løsninger, samtidig som man har klart å skape et fungerende leverandørmarked til sektoren. KOMBIT, de danske kommunenes IT-fellesselskap, har vært sentral ved å samle innkjøpskraft på en måte som har bidratt til aktiv bruk av markedsdynamikken.
Digitaliseringsgevinster oppnås ved at de kan lene seg på felles krav til kontrakter, spesifikasjoner av funksjonalitet, data og grensesnitt, felles regelverksforenklingstiltak. De har etablert fellesløsninger som skaper sammenheng mellom institusjoner, på tvers av kommunegrenser, men på en måte som oppfordrer til konkurranse og åpenhet for leverandører av fagapplikasjoner.
Data- og systemstrukturen i det digitale Helse-Norge gjør det er nødvendig med en felles teknisk plattform hvor man kan innovere og bygge ting raskt. De store IT prosjektenes tid er på ingen måte forbi. Jeg ser fram til å lese anbefalingen om hvordan Akson bør gjennomføres.
