Det var en interessant duell mellom «digitaliseringsminister» Jan Tore Sanner og finansbyråd i Oslo kommune Robert Steen under lanseringen av Rambølls «IKT i Praksis»-rapport forleden. Men begge debattantene kunne ha trengt en «reality-check»:
Sanner gikk offensivt ut og pekte på at da han overtok for 4 år siden, snakket alle om de store IKT-skandalene. Videre at det ikke var noen overordnet styring av IKT-politikken i det offentlige, at det var lav digital kompetanse hos etatsledere, manglende forståelse for betydningen av IKT hos politikerne, og at ingen snakket om samordning og samhandling mellom etater og forvaltningsnivåer.
Nå derimot var alt blitt så meget bedre. Nå snakker ingen lenger om IKT-skandaler, men alle om hvor sakte det går. Det er i seg selv et positivt tegn på at det nå går i riktig retning, sa Sanner. Det er gjort gjennom de grep som Regjeringen har tatt ved å etablere et ledelsesprogram for strategisk IKT-kompetanse, igangsatt en medfinansieringsordning som gjør det lettere å sette i gang mindre IKT-prosjekter under forutsetning at etatene dekker en del av kostnadene selv, og at det er etablert et Digitaliseringsråd som gir innspill på IKT-prosjekter under 750 millioner. Videre mente han at det gjennomføres en bedre samordning mellom stat og kommune ved at statlige etater nå må melde inn IKT-prosjekter som har konsekvenser for kommunesektoren i en tidlig fase av prosjektene. Difi fått ar også fått en forsterket rolle i samhandling av «digitaliseringen».
En «reality-check» vil imidlertid gi et noe annet bilde:
Det er ikke slutt på IKT-skandalene i offentlig sektor; «outsourcing» har blitt et problem og ført til en skandale i helsesektoren. At IKT-skandalene i offentlig sektor skyldes manglende IKT-kompetanse hos etatsledere, er en sannhet med modifikasjoner. Andre årsaker spiller en langt større rolle slik jeg har vist tidligere når det gjelder NAV..
Det er ikke noen bedre samordning mellom statlige IKT-prosjekter og kommunesektoren enn tidligere
Det er ikke noen bedre samordning mellom statlige IKT-prosjekter og kommunesektoren enn tidligere. Til det er statlige etater for fragmentert, og de kommer fremdeles med sine innspill til kommunesektoren sent i prosessen. Det foretas heller ingen beregning for hvilke kostnader statlige IKT-prosjekter vil ha for kommunesektoren, samtidig som det forventes at kommunene selv må dekke sine kostnader. Det finnes ingen sentral koordinering av de over 200 statlige IKT-prosjekter som har konsekvenser for kommunesektoren.
At Difi har fått en forsterket rolle vil mange bestride: Det tok lang tid før Difis rolle ble avklart og da uten de fullmakter og oppgaver Difi opprinnelig ba om. Dette har nok sammenheng med at regjeringspartiene seg imellom var – og er fremdeles – uenige om Difis rolle.
Det er heller ikke riktig at «ingen» snakket om samhandling og samordning før Sanner ble «digitaliseringsminister». Dette har vært en problemstilling helt siden Bondevik II-regjeringen la frem sin IKT-politiske strategi i 2003! Så lite er nytt, både under solen og i statsrådstolen.
Medfinansieringsordningen og Digitaliseringsrådet er positive tiltak som denne regjeringen har tatt. Men om dette fører til bedre styrte prosjekter med reelt gevinstuttak, vil bare en fremtidig evaluering gi svar på. Flere etatsledere peker på at det er andre faktorer enn manglende teknologiforståelse som hindrer «digitaliseringen», som svak kultur for endring, svak gjennomføringsevne, for detaljert målstyring, etc, enn mangel på «strategisk IKT-kompetanse».
Det som faktisk har skjedd i denne perioden med avgjørende betydning for «digitaliseringen», er tilgjengeliggjøring av offentlige data på det åpne markedet
Det som faktisk har skjedd i denne perioden med avgjørende betydning for «digitaliseringen», er tilgjengeliggjøring av offentlige data på det åpne markedet. Dette har ført til en rekke innovative små IKT-systemer i form av «apper», i hovedsak utviklet av private aktører. Men heller ikke dette kan Regjeringen ta æren for. Det har vært en nesten 10 års lang reise før en kom hit, og initiativet ble i første rekke tatt av forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner som IKT-Norge og Abelia – og med Brønnøysundregistrene som førende og Statens Kartverk som bremsekloss fra det offentliges side.
Deling av data har ført til kanskje det viktigste og største IKT-prosjektet i offentlig sektor i dag
Deling av data har ført til kanskje det viktigste og største IKT-prosjektet i offentlig sektor i dag. Samarbeidet mellom på den ene siden Skattedirektoratet og Brønnøysundregistrene, og finansnæringen på den andre siden, forventes å gi store gevinster for både offentlig og privat sektor. I tillegg har Altinn nå fått vedtatt en strategi som også omfatter kommunesektoren, og hvor nettopp samtykkebasert deling av data gir store muligheter for effektiv tjenesteutvikling. Ikke noe av dette er initiert, langt mindre omtalt, av «digitaliseringsminister» Sanner.
Duellen med Robert Steen fant sted i Rådhussalen i anledning publiseringen av Rambølls rapport om «IKT i praksis». Rapporten viser at digitaliseringen i offentlig sektor bare langsomt beveger seg fremover – slik det har gjort hvert år i de 10 årene denne type rapport er blitt lagt frem. Og av de samme årsaker hvert år.
Rapporten viser at digitaliseringen i offentlig sektor bare langsomt beveger seg fremover – slik det har gjort hvert år i de 10 årene denne type rapport er blitt lagt frem
Finansbyråd Robert Steen satte fingeren på ett viktig punkt da han sa at han var bekymret for at dette kan dette skape større avstand mellom publikum og politikerne, og dermed utgjøre et demokratisk problem. I tillegg er han usikker på om en satser riktig. Han nevnte spesielt at mens utenlandske leverandører leverer sensorer og andre teknologier for å forhindre sykdommer og større kostnader i helsesektoren, satser helsevesenet på IKT-systemer som forteller hvilke sykdommer vi har hatt (kjernejournal og visjonen om Én innbygger – én journal). Dette viser at en ikke tenker riktig og fremtidsrettet, sa han. På den måten fryktet han at utenlandske aktører nå var i ferd med å ta innersvingen på offentlig sektor på dette området.
Dette er et godt poeng, men her kan han skyte, om ikke seg selv, så i hvert fall sitt eget Arbeiderparti og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre, i foten. Det var en Arbeiderpartiregjering som tok initiativet til disse IKT-systemene som Steen nå mener er lite fremtidsrettet. Det samme gjelder også da Rigmor Aaserud (Ap) var «digitaliseringsminister». Målet var da å få alle «skjema på nett», et pussig mål da IKT-teknologien tilsa at en skulle kvitte seg med skjemaene, og heller konsentrere seg om interaktive tjenester.
På spørsmål om hva Steen vil gjøre hvis Arbeiderpartiet kommer i regjering, pekte han på det initiativ som Jonas Gahr Støre har tatt som det viktigste, nemlig å sikre at det finnes god digital kompetanse på Statsministerens kontor. Det ville sikre større forståelse hos politikerne med ansvar for egne departementer og bedre samordning.
Underlig nok svarte ikke Sanner på dette med å hilse «velkommen etter». Erna Solberg tok jo et tilsvarende initiativ for kort tid siden. Manglende svar kan skyldes at flere oppfatter dette tiltaket som en desavuering av Sanner som overordnet «digitaliseringsminister» for offentlig sektor. Ingen skal derfor bli forbauset om det skjer en omstokking av roller og ansvar dersom Solberg-regjeringen får ny tillit om noen uker.
Vil altså en ny Arbeiderpartiledet regjering føre til et taktskifte i «digitaliseringen» av offentlig sektor? Eller vil neste års Rambøll-rapport si akkurat det samme som den har gjort de siste 10 årene – at dette går for sakte?
De spørsmålene som henger i luften fra valgkampen for fire år siden er fremdeles aktuelle problemstillinger
Debatten avklarte selvsagt ikke det. Det er hvilke handlinger en eventuell ny regjering utfører, som vil gi svaret. De spørsmålene som henger i luften fra valgkampen for fire år siden, og som jeg den gang oppsummerte i 5 punkter, er fremdeles aktuelle problemstillinger.
Men det oppløftende er at temaet er blitt en del av valgkampen, og at sentrale politikere snakker om dette med større innsikt enn tidligere – selv om virkelighetsbeskrivelsen nok er noe selektiv hos noen.
Arild Haraldsen har bidratt til digi.no med debatt, kommentarer og bokanmeldelser i mange år. Haraldsen var tidligere adm dir i NorStella, og i den anledning ansvarlig for Samhandlingsarenaenen i forskningsprosjektet Semicolon. Nå selvstendig konsulent med oppdrag innen strategisk bruk av IKT, foredrag og debattleder. Haraldsen har skrevet en rekke fagbøker innen sitt område.
