For kort tiden siden utviklet jeg en ny besettelse, nemlig lydkvalitet. Som et av tiltakene for å «fikse mine hifi-problemer» takket jeg ja til et prøveabonnement på en strømmetjeneste som tilbyr såkalt tapsfri lyd. Frank Oceans «Blonde» er tross alt et mesterverk som bør avspilles i ypperste kvalitet.
Noen dager senere hadde min månedlige kvote av mobildata plutselig forsvunnet. Synderen var selvsagt den nye strømmetjenesten.
Ifølge nettstedet Finder er størrelsen på en tre minutters lang låt hos et utvalgt strømmeselskap cirka 7,2 MB. Til sammenligning kan en konkurrerende leverandør overføre opptil 23,8 MB mer lydinformasjon per avspilling. Denne forskjellen er et godt eksempel på hvordan et skifte til høyoppløselig format, innenfor musikk, film eller tv-serier, medfører en betydelig økning i bruk av data.
_logo.svg.png){kind=logo}
Er alle disse ekstreme formatene for lyd og bilde strengt tatt nødvendig? Og hvor mange ressurser blir egentlig svidd av dersom vi alltid skal velge fra øverste hylle?
Da jeg en dag tilfeldigvis befant meg i et lydstudio sammen med et par kompiser grep jeg sjansen. Etter beste evne laget vi et amatørvitenskapelig opplegg for å teste om mer data virkelig gav en bedre lytteopplevelse.
Resultatet viste kun minimale forskjeller. Strømmetjenestene kunne riktignok skilles fra hverandre, men kun for én av oss, på en nøye utvalgt jazzinnspilling av høy teknisk kvalitet. For et trent øre kan opplevelsen selvsagt være annerledes, men for oss hørtes Kanye West og Daft Punk like fantastisk ut uansett lydformat.
I følge en omdiskutert fransk rapport fra 2019 gir videostrømming 300 millioner tonn CO2 utslipp årlig. Jeg har ingen anelse om hvor store utslipp jeg selv er ansvarlig for gjennom mitt forbruk av musikk. Sannsynligvis er det mange variabler i dette regnestykket, blant annet strømforbruk på servere og datamaskiner, hastighet på overføring og hvor energien kommer fra. Mobiloperatørenes massive markedsføring av fri bruk av data problematiserer ikke dette energiforbruket.
I tillegg til økt etterspørsel etter strøm kommer de direkte konsekvensene som følge av byggingen av nye datafabrikker. Så sent som i fjor høst kjøpte Google en gigant-tomt for et potensielt nytt datasenter i Grenlandsregionen. Dette er et område hvor det i dag vokser skog.
Konklusjonen er derfor følgende: Dersom miljøet betaler den virkelige kostnaden for hifi-lyd og Spider-Man i 4K er det kanskje på tide med litt digital selvrefleksjon?
