Alarmklokkene kimer i Nederland: Karim Khan, aktor i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag, er stengt ute fra sin e-post-konto hos Microsoft.
Bakgrunnen er en presidentordre fra Donald Trump, som nevner Karim Khans navn spesifikt. Khan var sjefanklager da Straffedomstolen i november utstedte en arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant.
Derfor tolkes dette som en bekreftelse av at amerikanske tek-selskaper presses til å opptre som verktøy i politisk forfølgelse.
Trumps presidentordre fra februar sier at USA vil ilegge «betydelige konsekvenser for de ansvarlige for ICCs overtredelser», inkludert innreiseforbud, blokkering av eiendom, penger og eiendeler.
Bekrefter «frakobling»
Ordren truer også med bøter og fengselsstraff for personer, institusjoner eller selskaper som gir Khan «økonomisk, materiell eller teknologisk støtte».
Onsdag sa Microsofts Norgessjef først at «Microsoft har ikke på noe tidspunkt stoppet tjenestene til ICC».
Like etter kom en e-post om at Microsoft siden februar har «vært i løpende dialog med Den internasjonale straffedomstolen (ICC) gjennom hele prosessen som ledet til frakoblingen av den sanksjonerte tjenestepersonen fra våre tjenester».
De har ikke ønsket å utdype hvorfor Khan ble «frakoblet» eller hvem som koblet ham fra.
– Ikke et hyggelig budskap
Khan er britisk og jobber i Nederland. Likevel er han fratatt tilgangen til både e-postkontoen og bankkontoen i Storbritannia, ifølge AP.
Det viser at næringslivets ytringsfrihet og handlefrihet er innskrenket, ikke bare i USA, men i hele verden.
Lederen for , Ronald Verbeek, mener at stengingen av Khans e-post viser at Europa må forberede seg på scenarioer der data må flyttes til nye systemer i stor skala.
– Ikke et hyggelig budskap, men det er virkeligheten vi nå tilsynelatende befinner oss i, skriver Verbeek på LinkedIn.
Tek-trussel mot Grønland
På grunn av truslene mot Grønland, er exit-debatten også het i Danmark. Frykten er at Trump skal kreve at tek-selskapene stenger ned tjenester som Danmark er helt avhengige av.
Nylig ble det kjent at den danske regjeringen jobber med en plan for hvordan man kan frigjøre seg fra amerikanske teknologigiganter.
Aarhus kommune har allerede flyttet IT-løsninger bort fra Microsofts sky.
Alle bør ha en exit-strategi
Også i Norge råder Datatilsynet alle virksomheter til å ha en exit-strategi i tilfelle de ikke lenger kan overføre personopplysninger til USA som i dag.
«Merk også at bruk av amerikanske skytjenester på europeisk jord kan påvirkes negativt dersom oppheves», skriver Datatilsynet.
Bakteppet er at Donald Trump i praksis har lagt ned som skal sikre at USAs etterretning ikke har innsyn i persondata som overføres mellom EU og USA.
– Vi har fått en vekker. Kan vi stole på disse selskapene? Stole på USA, spør Teknologirådets leder Tore Tennøe i Morgenbladet.
Stortinget ser etter døra
Digitaliseringsminister Karianne Tung har skrevet at alle virksomheter bør «ha en strategi for hva de skal gjøre, dersom personopplysninger ikke lenger kan overføres til USA etter den samme avtalen som i dag».
Også Stortinget selv jobber med en exit-strategi. Som så mange andre er de avhengige av Microsoft.
– Det er ikke noe vi ønsker, men som vi er nødt til å se på. Hvis behandlingsgrunnlaget for overføring av data forsvinner, hvis EU sier det ikke er trygt å overføre dataene våre til USA lenger – ja vel da sitter vi her, sier seksjonsleder Frode Rein til Digi.
Han legger til at det finnes veldig få alternativer.
Microsofts exit-strategi
Microsoft Norge mener derimot at diskusjonen om exit-strategi er preget av frykt, og ikke samsvarer med dagens trusselbilde.
Men samtidig har de sin egen exit-strategi: Hvis situasjonen krever det, kan de kutte kabelen til USA og styre Microsoft Europa fra hovedkontoret i Europa, med et eget europeisk styre.
De har partnere som kan ta over driften og oppbevarer kildekode hos en uavhengig tredjepart i Sveits, fortalte Microsofts norgessjef, Kristine Dahl Steidel, på IKT Norges årskonferanse onsdag.
Det sier mye om situasjonen vi står i.
Ga etter for mangfolds-press
– Vi er ikke redde for å utfordre amerikanske myndigheter når det er nødvendig, sier Microsoft Norge.
Men tek-selskapenes korte historikk med Trump er ikke lystig.
Bare tre uker etter innsettelsen la Accenture vekk sine mål for mangfold og inkludering, på grunn av «det skiftende politiske landskapet i USA». Det samme gjorde Google og Meta.
Også norske selskaper er under press: Hafslund Celsio er bedt om å rette seg etter Donald Trumps presidentordre mot mangfold, fordi de leverer fjernvarme til USAs ambassade i Oslo.
Bedrifter som ikke signerer, risikerer betalingsstans, ifølge skjemaet som Hafslund nekter å signere.
Hafslund kan gamble på at ambassaden ikke vil be dem om å slå av varmen. Men for mindre aktører kan det være verre å si nei.
Det vil koste
EU har et mål om å bli mindre avhengig av ikke-europeisk teknologi.
Karim Khan skal ha gått over til sveitsiske Proton Mail. Aarhus kommune har gått fra sky hos Azure til tyske Hetzner. Men hva er alternativene for resten av kontinentet?
Den danske Digitaliseringsstyrelsen peker på den statlige danske skyløsningen . Men de skriver også at det kun i mindre grad finnes europeiske alternativer til de amerikanske storskala-tjenestene.
– Det er ingen tvil om at Europa er alene hjemme, sier Netcompany-gründer André Rogaczewski til Digi.
Han mener Europa må bygge egne datasentre og løsne grepet fra USAs teknologidominans før det er for sent.
Det vil bli dyrt. Men hvis det er ett tidspunkt i historien man bør legge penger på bordet for å få det til å skje, er det kanskje nå.
Trump, nå som super-admin i Office 365
