«Vår største konkurrent er søvnen». Stopp en hal. Hørte du nettopp et ekko fra 1857 da en ond fabrikkeier satt i ørelappstolen sin på kontoret i Christiania og talte timer?
Nei da. Dette er kun en omskrivning av Netflix' tidligere toppsjef Reed Hastings, som mener at søvn er den største utfordringen når det gjeler å holde brukerne engasjert.
Jakten på oppmerksomhet har blitt et digitalt maskineri som aldri tar pause. Samtidig har denne nye økonomien produsert en håndfull multimilliardærer som ikke bare er rike, men som også vet hva vi tenker og ser hvor vi er. De påvirker vår oppfatning av virkeligheten og blander seg inn i eget og andre lands valg. De er oppmerksomhetsoligarker.
Frihet fra, men også frihet til
Timothy Snyder har gjort stor internasjonal suksess med boken Om Frihet. Yale-professoren understreker at frihet ikke bare handler om fravær av undertrykkelse, men også om tilstedeværelsen av positive muligheter.
Muligheter som forsvinner når et hvert ledig øyeblikk blir fylt av en fengslende telefon under bevisstløse fingre.
Tirsdag var Snyder i Oslo. I samtale med statsminister Jonas Gahr Støre forklarte han at man ikke kan være fri når man er alene. Det er i fellesskapet mellom mennesker, organisert i samfunn med felles kjøreregler, at vi finner lykke.
I dag kjenner mange på det motsatte. Når vi har sittet lenge med telefonen i hånden, opplever mange nettopp alenegang og ufrihet.
Mer på skjerm enn ønsket
Vi har kjempet mange frigjøringskamper. Langs Akerselva var den enkeltes arbeid lite verdt. Lønna var lav. På starten av 1800-tallet ville folk ha bedre arbeidsforhold, rettferdig lønn og flere sosiale rettigheter. Men på Seildugsfabrikken hadde de ansatte makta til å stanse dampmaskinen. Så lenge de var organisert i foreninger.
Nå hviskes det om en ny digital frigjøring. Fra mange hold samtidig.


For to uker siden deltok jeg i et panel på Studentersamfundet i Trondheim. Nesten samtlige 300 studenter rakte opp hånda da de ble spurt om de var mer på skjerm enn de ønsket.
En uoffisiell avstemning i VG bekreftet at tre av fire er bekymret for tek-gigantenes makt. Folk ønsker mindre mobilavhengighet og roper om politiske løsninger.
Skjermtid holder oss i sjakk
Mange har satt likhetstegn mellom den industrielle og den digitale revolusjon. Automatisering førte i begge tilfeller til enorme endringer i arbeidsoppgaver og maktkonsentrasjon.
Fellesnevnerne mellom folks arbeidstid og folks skjermtid er mange. Begge deler tar opp store deler av det våkne døgnet, skaper enorme verdier for eierne og etterlater få opplevde alternativer.
Der det tidligere var frykt for sult som holdt arbeiderne i fabrikken, er det nå den kraftige, avhengighetsskapende tilgangen til belønningshormonet dopamin som holder oss i sjakk.
Man kan også trekke paralleller til opiumskrigene i Kina på 1800-tallet. Men denne gangen blir dopaminet frigjort av en skjerm, ikke en plante. Resultatet kan likevel fort bli det samme: sosial uro og destabilisering av samfunnet. Vi ser allerede tegn til dette rundt oss.
Sosiale fangehull
EU har i lengre tid forsøkt å regulere teknologigigantene. Selv om forsøket er prisverdig, kan man ikke si at resultatet er overveldende. Så hva skal vi gjøre?


Først må vi anerkjenne at sosiale medier er medier og derfor må følge samme standarder som Dagsavisen og NRK. Tek-selskapene må i mye større grad ansvarliggjøres for skadelig innhold på sine plattformer.
Svaret ligger i i åpne, transparente sosiale medier som styres demokratisk av folket. Plattformer der fakta og redaktørstyrt journalistikk får plass. Med åpne kildekoder og frihet fra avhengighetsskapende algoritmer.
Tjenester som ikke innestenger våre relasjoner eller overvåker kommunikasjon i «sosiale fangehull» som Facebook og Instagram.
Slettet appene, fikk mer tid
Bluesky er en del av løsningen. Det sosiale mediet ligner på X, men bruker digitale protokoller som gjør at man kan kommunisere på tvers av plattformer.
Litt på samme måte som at man kan sende e-post fra en Gmail-konto til en Outlook-konto og kopiere over alle mailadressene man har. Slik oppnår vi mer digital frihet.
For meg har en start vært å slette apper som Facebook, Tiktok og Instagram fra telefonen, men beholde kontoene i nettleser. Belønningen er tusenvis av frie og mer givende timer.
Vi skal være herrer i eget hus
Selv om den industrielle og den digitale revolusjon har sine likhetstrekk, har færre uttrykt at løsningen på undertrykkelsen kan være den samme: organisering og kollektive løsninger. Og i motsetning til 1800-tallet har denne gangen hele folket stemmerett.
Det er stortingsvalg til høsten. Vanligvis er det liberale partier på høyresiden som ønsker mindre offentlig kontroll og eierskap. På venstresiden skal det være motsatt, man går ikke av veien for reguleringer for å forme samfunnet. Vi skal være herrer i eget hus.
Da Arnulf Øverland skrev «Du må ikke sove», var det ikke som rådgiver for Netflix-sjefen. Det var for å hegne om den samme friheten som Timothy Snyder talte om på tirsdag. Vår neste frihetskamp er digital. Og den kjempes nå.

Still krav til KI-modellene!