Forbrukerrådet sendte mandag 27. februar ut en pressemelding om at de har undersøkt digitale offentlige skjemaer.
Skatteetaten blir hengt ut med dårligst score på alle kategorier: Åpenhet, tilgjengelighet, relevans, språk og mobil tilgjengelighet. Dessverre retter Forbrukerrådet baker for smed. Seks av de elleve skjemaene vi kritiseres for, tilhører andre etater.
Skatteetaten går selvsagt ikke helt fri for kritikken fra Forbrukerrådet. Også vi har skjemaer som unødig ligger bak innloggingsløsningen til Altinn og vi har skjemaer som tilsynelatende ber om mer informasjon enn situasjonen de er ment for burde tilsi. Mer om hvorfor det er slik senere.
Når Forbrukerrådet tar på seg rollen som sverddrager for forenkling, må de rette kritikken mot de som kan gjøre noe med problemet.
Det er svært positivt at Forbrukerrådet tar fatt i skjemaveldet innbyggerne utsettes for. En enklere digital hverdag bør være et mål for alle oss som jobber i offentlig sektor.
Men når Forbrukerrådet tar på seg rollen som sverddrager for forenkling, må de rette kritikken mot de som kan gjøre noe med problemet. Av elleve skjema som er tillagt Skatteetaten, er bare fem av skjemaene våre. Seks skjemaer tilhørte andre etater og er også tydelig merket med «skjemaeier».
De seks skjemaene som ikke eies av oss har Skatteetaten ikke myndighet over. Det betyr at vi ikke har anledning til å endre ordlyd i skjema, form, relevans eller bestemme hvordan det skal gjøres tilgjengelig. Målet med et slikt utspill må, etter vårt syn, være at Forbrukerrådet ønsker en forbedring i offentlig forvaltning og hvis kritikken ikke rettes mot riktig eier, får eier ikke mulighet til å endre og forbedre det som er kritikkverdig.
Det bør kunne forventes av Forbrukerrådet som seriøs etat at de sjekker før de kritiserer. Hadde de som gjennomførte analysen tatt kontakt før de skrev rapporten, kunne vi bidratt til å opplyse saken.
Vi er ikke i mål
Skatteetaten er opptatt av å ha tjenester som er tilgjengelige og forståelige for brukerne. Vi kommuniserer årlig med omtrent 4,7 millioner skattytere og mener selv at vi har gjort mange grep for å gjøre informasjonen enklere, mer åpen og tilgjengelig. Vi brukertester brev og tekster for å være bevisst et klart og godt språk. Men vi er ikke i mål.
Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre oss, så hvis vi bruker språk som ikke er tilpasset samfunnsutviklingen eller ikke gjør informasjonen enkelt tilgjengelig, så skal vi strebe etter forbedring.
Når noen skjemaer som ikke tilhører oss likevel finnes på Skatteetatens nettsider, så skyldes det at vi fører Folkeregisteret og dermed er mottaker av en del av skjemaene som registermyndighet.
Blant de skjemaene som Skatteetaten eier, er det også noen ganger gode grunner til at skjemaene er slik de er. At skjema om separasjon ikke kan leveres elektronisk skyldes for eksempel at det kreves to underskrifter. Elektronisk signatur håndterer bare en underskrift.
Når det gjelder «Versting-eksempelet» som er trukket frem; at man for å endre juridisk kjønn må sende brev for å få skjema, så har det også sine årsaker.
Det virker som om Forbrukerrådet ikke er kjent med at det er en politisk beslutning som er bakgrunnen for denne prosessen. Det er politisk bestemt at søknad om å endre juridisk kjønn ikke skal være tilgjengelig med kun ett tastetrykk. Hvis selve den politiske beslutningen og prosessen skal kritiseres, så er det viktig at kritikken rettes riktig vei, mot de som eventuelt kan endre dette.
