Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO). Den er skrevet av en av studentene ved MNKOM, som en del av dette kurset i formidling og vitenskapsjournalistikk.
Fra barndommen har jeg feiret påsken som nordmenn flest, på en hytte på fjellet, der aktivitetene har vekslet mellom skiturer, alpint og basing i snøen. I fjor, i en alder av 29 år, valgte jeg derimot å feire påsken på en helt annen måte; sammen med 5000 andre nerder rigget jeg opp spillkonsollen min i Vikingskipet i Hamar for å spille dataspill.
Da jeg hadde rigget meg opp med skjerm, hodetelefoner og Xbox og skulle koble til håndkontrollen min, viste dette seg å være en umulig oppgave. Med så mange datamaskiner, mobiltelefoner og routere samlet på ett sted, klarte ikke Xboxen å finne kontrollen. Det var rett og slett så mye stråling rundt meg at det forstyrret kommunikasjonen mellom Xboxen og kontrollen, selv om de var synkronisert fra tidligere.
Dette fikk meg til å tenke på om det i det hele tatt var trygt for kroppen min å oppholde seg på et sted med så mye stråling over så mange dager.
To typer stråling
Stråling har vært en naturlig del av vår tilværelse siden tidenes morgen; alt i naturen avgir elektromagnetisk stråling i form av varmestråling, og vi mottar spesielt mye stråling fra sola.
I 1905 viste Albert Einstein at lys ikke bare er bølger, som var normen på den tiden, men partikler bestående av energi, kalt fotoner. Fotoner har et elektrisk og magnetisk felt, derav elektromagnetisk stråling, som svinger med en gitt frekvens. Denne frekvensen bestemmer energien til fotonet, hvor raskere frekvens gir høyere energi.
Vi deler typisk stråling inn i ioniserende og ikke-ioniserende stråling. Ioniserende stråling er fotoner med så høy energi at de kan endre atomers struktur eller ødelegge molekylbindinger, mens ikke-ioniserende stråling ikke har tilstrekkelig energi til å påvirke materie på denne måten.
Det er den høyfrekvente ioniserende strålingen som umiddelbart kan skade organisk vev og over tid føre til kreft; dette så vi eksempler på blant annet etter Tsjernobyl-ulykken. Ikke-ioniserende stråling anses som farlig i den forstand at strålingen kan skape forbrenninger i huden vår; slik som når vi blir solbrent av UV-strålingen fra sola. Vi vet med andre ord at stråling kan være skadelig, så da er det jo naturlig å tenke at dette også gjelder strålingen i Vikingskipet.
Stråling i hverdagen
At vi omgir oss med stråling, er som sagt ingen nyhet. Alt lyset vi ser, varmen vi kjenner fra ovnen og 5G-nettet vi benytter på telefonen, er fotoner med forskjellige energier som spretter rundt i verden.
Mikrobølger kjenner vi blant annet fra strålingen til WiFi-routeren som gir oss internett. Disse fotonene har en frekvens på opptil fem milliarder svingninger pr. sekund (5 GHz). Det nye 5G-nettet som monteres rundt om i verden, opererer med frekvenser som svinger opp til åtte ganger så fort som dette igjen. Dette kan høres veldig mye ut, men i realiteten er dette relativt lave frekvenser.
Dersom vi beveger oss til stråling som svinger hele 650 ganger så raskt som strålingen fra 5G-nettet, befinner vi oss i et strålingsfelt som er typisk for jorda. Denne type stråling kalles infrarød stråling, og kroppene våre, sofaen og sengen, ja, alt vi ser rundt oss, stråler ut fotoner med så høy energi. Dette er altså stråling som kroppene våre blir bombardert med hvert sekund hver eneste dag hele livet. Når vi sitter foran peisen på hytta, kan vi til og med fysisk føle denne strålingen i form av varme. Likevel er det ingen som bekymrer seg for å varme seg ved peisen, selv om bålet stråler ut intens stråling med frekvenser helt opp mot hundre tusen milliarder svingninger pr. sekund (100 THz).
Vi kan til og med bevege oss til frekvenser som svinger fire til åtte ganger så fort som dette igjen uten at det blir skummelt. På disse frekvensene har fotonene 19.000 ganger så høy energi som for eksempel fotonene fra 5G-nettet. Vi befinner oss nå på synlig lys, det vil si fotoner som øyet kan se. Her finner vi blant annet lyset fra kjøkkenlampen og dagslyset fra sola. Dette er intens stråling vi eksponeres for hver eneste dag, uten at folk bekymrer seg nevneverdig for dét.
Naturlig å være bekymret
Det er forståelig at mange er bekymret for strålingen fra WIFI-routere eller 5G-nettet, selv om de i realiteten bruker fotoner med veldig lave energier. Et leirbål man griller pølser på, eller lampene vi har hjemme, er noe man har et naturlig og ukomplisert forhold til. Dette er ikke nødvendigvis tilfellet for det nye, ukjente 5G-nettet. Da er det viktig å ha i bakhodet at denne strålingen har mye lavere frekvenser enn det vi allerede mottar fra naturen hver eneste dag.
Så dersom du har en sønn eller datter, eller kanskje du selv har tenkt deg til Vikingskipet en påske, kan du huske på at strålingen der har flere titalls tusen ganger lavere frekvenser enn for eksempel strålingen fra peisen vi koser oss foran på hytta.
Kilder:
- http://www.dataporten.net/router/
- https://no.wikipedia.org/wiki/5G
- https://www.nkom.no/forbruker/elektromagnetisk-str%C3%A5ling/elektromagnetisk-str%C3%A5ling/m%C3%A5ling-av-feltstyrke-str%C3%A5ling/_attachment/32312?_ts=161756b3273
- https://courses.lumenlearning.com/boundless-physics/chapter/the-electromagnetic-spectrum/
