Kommunal Rapport og internettredaktør Ole P. Pedersen regner med at de har 60 prosent av landets lokalpolitikere som lesere av ukeavisa.
Papirutgaven har 14.000 eksemplarer i opplag og har alltid hatt en sterk profil som medium for politiske nyheter her i landet. Stoffområdet kretser først og fremst rundt aktiviteten i offentlig sektor og bladet henvender seg hovedsakelig til lokalpolitikere og lokale kommuneadministrasjoner.
Etter nesten syv års eksistens på Internett har Kommunal Rapport bestemt seg for å ta betalt. Etter å ha sendt ut en prøveballong noe tidligere, med betaling for søk etter artikler, blir det nå kun mulig å få tilgang til arkivet hvis du er betalende abonnent. Eller betaler ti kroner via mobiltelefon for 24 timers aksess.
De ferskeste nyhetene (ikke eldre enn 14 dager) tør de fortsatt ikke å ta betalt for.
I samarbeid med subClearing as har avisa laget et betalingssystem der brukerne får tilsendt et passord som tekstmelding på mobiltelefonen.
Opplegget starter mandag 15. april og har allerede møtt motstand fra eksisterende abonnenter. I hvert fall hvis man skal tro på en uformell undersøkelse Kommunal Rapport selv har foretatt på nett-tjenesten sin.
Den viser at to av tre er negative til betalingsløsningen (rundt 68 prosent i skrivende stund).
- Det er ikke annet å vente. Verdensveven har hatt gratis innhold siden dens unnfangelse. Vår jobb er å vise at vi har et så godt innhold på Internett at gratisbrukere faktisk ønsker å betale 10 kroner for full tilgang til nettstedet i 24 timer, sier ansvarlig redaktør Øyvin Norborg i en pressemelding.
- Jeg tror at utgangen for noen av dem som velger betalingsløsninger kan bli katastrofale. Derfor har vi valgt å la de siste nyhetene være gratis. Det er reklame for oss. De virkelige ressursene ligger i det store arkivet, sier nettredaktør Pedersen til digi.no.
Han opplyser at utgaven per i dag har 25.000 besøk i måneden og 10.000 besøk fra ulike IP-adresser (det som i WebMeasure kalles unike besøkende). Dette generer 250.000 sideoppslag i måneden.
- Jeg håper selvfølgelig på merinntekter, men har ikke budsjettert med noe. Vi håper jo at de mest aktive gratisbrukerne kan vurdere å bli abonnenter, og at endel forbipasserende kjøper enkeltartikler, sier han videre.
Han sier at de har budsjettert med 1,2 millioner kroner i bruk på internettutgaven i året, det vi si lønnsutgifter til Pedersen pluss endel teknisk support. Papirabonnentene betaler 625 kroner for et årsabonnement, og avisa har blitt lagt ut i fulle utgaver siden 1. januar 1997. Dette innebærer at de som har vært innom nettet har fått alt papirinnholdet gratis, pluss oppdateringer på nettet gratis i mange år.
- Teorien med kannibalisme har jeg egentlig ikke hatt så stor tro på. Men jeg tror etter hvert som leserne er blitt mer vant å bruke digitale medier og fått stadig flere reelle alternativ, at man kan få en tendens til å skippe papirversjonen. Det er et kjent fenomen at ungdommer i USA nå velger bort papir for nettet, ikke fordi nettutgaven nødvendigvis er bedre, men fordi det er en naturlig del av brulsmønsteret til ungdommen, sier Pedersen og mener at betalingsløsningene er et uttrykk for at Kommunal Rapport må overleve over tid.
- Det er litt proteksjonisme ute å går her. Vi må tross alt prioritere, mener han.
Nå er det abonnentene som får alle fordelene; de får både avisa hjem i posten og de får alt gratis på Internett, mener ansvarlig redaktør Øyvin Norborg.
I praksis er det arkivet som blir underlagt betaling i første omgang. Teknologien åpner imidlertid også for at avisa kan ta betalt for andre nettilbud. Prinsippet er at abonnentene aldri skal betale ekstra for ting på nettet - det er tidligere gratisbrukere på nett som nå blir bedt om å betale.
Kommuner som vil gi alle sine ansatte tilgang til nettstedet kan opprette såkalte storkundekontoer, der de betaler for faktisk bruk av arkivtjenesten.
Daglig leder Kristian Lunde i subClearing innrømmer at Kommunal Rapport ikke er blant de største kundene de har fått. Men avisa er likevel viktig for dem, mener han:
- Det er et interessant segment. Vi får her en inngang i kommune og stat, noe som er en interessant distribusjonskanal for oss. Det er viktig å få kunder med tyngde og kvalitetsinnhold, der hvor det er realistisk at brukerne vil ta betalt for nettinnholdet, mener Lunde.
