Seks av ti ordførere og rådmenn er misfornøyd med bredbåndstilbudet. Misnøyen er størst i de minste kommunene, viser ny undersøkelse.
To av tre ordførere og rådmenn i kommuner med færre enn 5 000 innbyggere mener at bredbåndstilbudet ikke er godt nok. Til sammenligning svarer 77 prosent i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere at tilbudet er tilfredsstillende, ifølge undersøkelsen fra Høykom, Norges forskningsråds program for bredbåndsbaserte tjenester.
– Jeg tror frustrasjonen ute i kommunene skyldes høye ambisjoner kombinert med at det ikke er bygd ut nok bredbånd, sier programkoordinator Vemund Riiser i Høykom til Nationen.
Myndighetene har lagt opp til at bredbåndsutbyggingen skal være markedsstyrt. Det har ført til at Norge har god bredbåndsdekning. Ulempen er imidlertid at ulønnsomme områder i grisgrendte strøk faller utenfor.
Blant de misfornøyde er rådmann Jon Gjæver Pedersen i Flesberg kommune i Numedal. Der har kommunen måttet ta saken i egne hender og inngått avtale med fire lokale e-verk om leveranse av bredbåndskapasitet. Tjenesten gjelder kun for kommunale virksomheter.
Pedersen viser til at hans kommune ligger bare 20 minutter fra Kongsberg, men er likevel langt unna nærmeste Telenor-sentral. Bredbåndsleverandører tilbyr tjenester også i grisgrendte strøk, men prisnivået er ifølge Pedersen «hinsides det en kan betale». Utjevning av kostnadene er nødvendig for å få dekning også utenom de lønnsomme områdene i Norge, tror han.
– Det ligger et enormt potensial for effektivisering i bredbåndsteknologien. Kommuner med dårlig bredbåndstilbud vil fort gå glipp av disse gevinstene, sier Pedersen.
Les også:
- [09.03.2006] Over halve Norge har bredbånd
- [02.03.2006] Bredbånd umulig i deler av stor-Oslo
- [02.03.2006] Vil ikke ha bredbånds-penger fra Staten
- [01.03.2006] Venter fortsatt prisras på bredbånd
- [15.02.2006] Avlyser fartskrigen i ADSL-markedet
- [13.02.2006] Bredbåndsutredning til besvær
