Fornyingsdepartementets Digitaliseringsrundskriv er fornyet.
Rundskrivet gjelder for departementene og andre statlige organer. Det gir føringer for hvordan disse skal digitalisere for å tilby tjenester og effektivisere egen drift.
En vesentlig nyhet i rundskrivet er et pålegg om samordning med kommunesektoren. Her heter det:
Når departementer og statsetater forbereder IT-relaterte tiltak som i vesentlig grad berører kommunesektoren, skal saken i en tidlig fase drøftes med KS som representant for kommunesektoren. Når konkrete prosjekter eller samarbeid innledes, håndteres dette mellom Program for IKT-samordning i kommunesektoren (KommIT) og den aktuelle statlige virksomhet.
I en pressemelding fra departementet sier statsråd Rigmor Aasrud at det er viktig å jobbe for økt samordning med tett kontakt og dialog mellom stat og kommune i IKT-saker.
– Vi vil gjøre det enklere for kommunene å forholde seg til statlige løsninger som kommunene skal bruke, sier Aasrud.
Statsråden sier departementet har lyttet til innspill fra både bransjen og kommunene.
Trude Andresen, talsperson for KS, sier hun er tilfreds med det nye rundskrivet. Hun ser fram til å få reell innflytelse på prosessen, og tror det vil skape bedre løsninger for offentlig sektor som helhet.
Bransjen, representert ved IKT-Norge, er tilsvarende tilfreds med det varslede samspillet mellom stat og kommune om digitaliseringsprosesser.
I en e-post til digi.no skriver talsperson Heidi Arnesen Austlid at det samtidig er behov for et sterkere styringsgrep fra regjeringens side enn tilfellet har vært hittil. Kommunene må forpliktes til digitalisering gjennom økonomiske overføringer, og prinsippet må være felles tilgang til alle felles løsninger.
– Vi må tvinge alle inn på et felles digitaliseringspor, og det må være en pisk/gulrotpolitikk som i Danmark. I tillegg må staten ta fellesløsningløftet der de står for regningen og tilbyr løsningene til kommunen, innen for eksempel elektronisk ID, digital post og så videre, skriver Austlid.
Austlid legger til at samfunnet, med dagens «silotenking», taper milliarder.
– For brukerne er det irrelevant hvem som løser hva så lenge det funker, understreker hun.
Derfor er hun spent på hvordan regjeringen – hvem nå det måtte være etter valget – velger å følge opp dette rundskrivet.
Austlid forteller at IKT-Norge nettopp har gjennomført en kartlegging som kan kaste lys over hvordan det nye Stortinget vil forhold seg til digitalisering og forholdet mellom stat og kommune. Det dreier seg om en spørreundersøkelse rettet mot de fire toppkandidatene i alle fylkene fra alle stortingspartiene samt Miljøpartiet de grønne og Rødt. Av 684 kandidater har 37 prosent svart.
Et av spørsmålene lød: Bør staten forplikte kommunene til felles digitaliseringsarbeid for å sikre like tjenester slik de har gjort i Danmark? 72 prosent av respondentene svarte ja. Bare i Senterpartiet var det færre enn 50 prosent som svarte ja, men selv der var det flere ja-svar enn nei-svar.
Et annet spørsmål lød: Bør statlige digitale løsninger (som elektronisk ID, digital post og så videre) kostnadsfritt kunne benyttes av kommunene? Her svarte 94 prosent av respondentene ja. Bare i Høyre var det færre enn 50 prosent som svarte ja, men også her var andelen nei-svar ubetydelig. I Arbeiderpartiet var nei-andelen rundt 70 prosent.
– Det er veldig interessant at Stortinget nå vil overstyre kommunene, tatt i betraktning den sterke selvråderetten vi har i dette landet, kommenterer Austlid.
En sannsynlig følge av digitaliseringsrundskrivet ser følgelig ut til å bli at staten tar et sentralt grep, mot at KS representerer kommunenorge på brukersiden og at staten finansierer fellesløsningene som kommunene vær så god må ta i bruk.
