Det har lenge hersket strid om kommunal saksbehandling rundt framføring av bredbånd. Striden dreier seg om hvor dypt fiberkabler må graves ned, hvor lang tid kommunene skal bruke på saksbehandlingen og hva slags gebyrer kommunene skal kunne tillate seg å kreve.
I slutten av januar forklarte Per Morten Hoff i en e-post til digi.no at det så ut som om gravestriden kunne gravlegges: Politisk ledelse i Samferdselsdepartementet hadde slått fast at gravedybden for fiberkabler i rør undere 125 millimeter skulle være 40 centimeter, for riksveier, fylkesveier og kommunale veier. Forskriften fra forrige statsråd Marit Arnstad (Senterpartiet) tillot kommuner å kreve en dybde på 120 centimeter.
I går meldte Samferdselsdepartementet at statsråd Ketil Solvik-Olsen og KS-leder Gunn Marit Helgesen har gått sammen om et brev til landets kommuner og fylkeskommuner med krav om «enklere og mer forutsigbar saksbehandling» for ledninger i veinettet.
Bransjen og IKT-Norge hadde bedt om én veileder med felles gravevilkår for hele det offentlige veinettet. Departementet etterkommer ikke dette kravet: Vegdirektoratets veileder skal fortsatt bare gjelde for riksveier.
I brevet «anbefaler» KS og departementet likevel at «kommunale og fylkeskommunale vegmyndigheter legger tekniske krav i veilederen for riksvegnettet til grunn for den enkelte tillatelse på sitt vegnett». I tillegget «må» kommunene og fylkene i sin vurdering «også ta hensyn til kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for framføring av samfunnskritisk infrastruktur og rolle som planmyndighet og lokal utviklingsaktør».
Brevet avslutter med en klar trussel: «Det vil senere bli vurdert om det er behov for å få utarbeidet en egen veileder for det kommunale og fylkeskommunale vegnettet.»
– Hva betyr dette, Torgeir Waterhouse og Per Morten Hoff i IKT-Norge?
Hoff mener brevet kunne vært både klarere og tøffere i tonen.
– Spørsmålet er om budskapet blir oppfattet ute i kommunene… Det burde vært klarere kommunisert at kommuner som legger hindringer i veien ikke vil kunne få statlig støtte til utbygging av fiber, skriver han i en e-post til digi.no.
Waterhouse er enig.
– Det betyr at KS har stått på for å hindre at det legges for mye press på kommunene, og at departementet har valgt å sende dette brevet i håp om at det løser seg likevel, sier han.
Waterhouse er bekymret for en gjentakelse av det som skjedde i 2010.
– Da valgte tre departementer å gå sammen om et brev med budskap til kommunene om at de måtte ta seg sammen, og at de som forvalter grunnen ikke måtte stille seg i veien for framføring av antenner og bredbånd. Dette brevet hadde null effekt.
Waterhouse sier mange kommuner gjør bredbåndjobben sin bra. Samtidig er det mange som fortjener kjeft.
– Mange norske ordførere skjønner ikke sin rolle i å legge til rette for å framføre bredbånd. Det gjelder ikke bare selve gravingen. Vi opplever lang saksbehandling og at noen kommuner prøver å berike seg gjennom gebyrer.
Waterhouse peker på at bredbånd er kritisk infrastruktur.
– Ville noen i Norge funnet seg i tilsvarende kommunale hindringer mot framføring av kloakk og strøm?
IKT-Norge stiller seg avventende til effekten av brevet.
– Vi er ikke veldig optimistisk, men håper på det beste.
