.jpg){kind=small}
Kjelsås, Oslo: Når 130 ti år gamle jenter fyller Teknisk museum for Girl tech-fest, skulle man kanskje tro at ting kunne skli litt ut av kontroll. Men med ivrig veiledning fra 45 rosakledde kvinner fra IT-bransjen, høres kun den lave summingen fra ivrig arbeid, og et og annet jubelbrøl når koden gjør akkurat det jentene vil at den skal gjøre.
Siden 2015 har IKT-Norge, Oda-nettverket, TENK, Tech-nettverket for kvinner og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering samlet jenter for å lære bort koding og IT. I år deltar 1500 jenter, i 15 norske byer.
– Fremtiden trenger flere kvinnelige teknologer, og den fremtiden den skaper vi allerede nå, sier Line Gaare Paulsen, direktør for kompetanse og samfunnskontakt i IKT-Norge til digi.no.
Jentenes interesse for realfag og teknologi daler fra tiårsalderen, mens guttas interesse holder seg. Da må vi bidra til å holde liv i jentenes interesse, så de kan se seg selv om fremtidige teknologer, mener Paulsen.
– Både gutter og jenter må utvikle IT-løsninger sammen, fordi IT handler om å dekke menneskelige behov, og da må vi tenke mangfold, sier Paulsen.
Å rekruttere flere jenter til bransjen kan også være et svar på kompetansekrisen, tror arrangørene.
– Både for kvalitet og kapasitet så er vi nødt til å få med flere jenter, istemmer Øyvind Husby administrerende direktør i IKT-Norge.
Kompetansekrise
Ifølge tall fra IKT-Norge og Abelia, mangler Norge allerede 15.000 IT-folk, og innen 2030 vil vi mangle 40.000.
Kompetansekrisen rammer ikke bare IT-bransjen, men hindrer oss i å løse de største problemene vi har i dag, mener Husby.
– Problemet er ikke at vi ikke klarer å rekruttere nok folk til et konsulentselskap. Problemet er at vi mangler kompetanse til å få til det grønne skiftet, sikre sirkulærøkonomi og riktig fordeling av ressurser og energi, sier Husby.
Vi står i en kompetansekrise, og den blir verre med det tempoet vi har på utdanning og etterutdanning i dag, mener Husby.
Regjeringen lover i Hurdalsplattformen å trappe opp tallet på nye studieplasser innen IKT, uten å tallfeste målet. IKT-Norge ber regjeringen om å øke antallet studieplasser med minst 1000 plasser årlig, samtidig som de øker antall plasser i yrkesfaglige IKT-linjer, og styrker samarbeidet mellom skole og arbeidslivet.
– Vi trenger at flere, både jenter og gutter, velger teknologi og realfag. Vi ser at det er spesielt utfordrende å få nok jenter til å velge disse fagene. Både fordi vi trenger alle gode hoder for å løse utfordringen, og fordi vi trenger sammensatte team, med jenter og gutter og ulik kulturbakgrunn, for å lage de beste løsninger, sier Husby.
Da må man begynne tidlig.
Glipper i ti-årsalderen
Det er nemlig akkurat i denne alderen jentene begynner å falle fra. Mens guttene fortsetter å game og å interessere seg for realfag, vris jentenes oppmerksomhet mot de typiske jente-interessene.
.jpg)
– Vi må inspirere jentene mens de lar seg inspirere, forskning viser at det fungerer å inspirere jentene i denne alderen, sier Paulsen.
I denne alderen begynner idéer om hva man skal bli når man blir stor å feste seg.
Hun håper jentene går fra tech-festen med en lyst til å ikke bare bruke teknologien, men påvirke og utvikle den. Kanskje blir det litt lettere for jentene å se seg selv som fremtidige teknologi- og realfagsstudenter.
Statssekretær og realfagslærer Kristina Torbergsen tok seg god tid til å snakke med elevene, og fulgte spent med på kodingen.
– Vi vet at interessen forsvinner i femte til sjette-klasse, så det å være på i de årskullene, der en ser at motivasjonen eller interessen forsvinner, det tror jeg er veldig viktig, sier Torbergsen til digi.no.
.jpg)
– Det er utrolig bra at man tar initiativ til gode realfagsopplegg, og gir jentene en arena der de får være jenter, mens de får prøve ut teknologi og høre at dette kan dere også, sier Torbergsen og fortsetter.
– Mange jenter tar jo realfag, men de bruker det ikke på IT-fag. De bruker det til å studere medisin og andre helserettede fag. Det å vise tidlig at dette er også en vei å gå, det tror jeg er veldig viktig for den langsiktige rekrutteringa, sier Torbergsen.
Realfagsparadokset
Selv om jentene får bedre karakterer i realfagene enn guttene, velger likevel guttene denne typen fag oftere.
44 prosent av de som jobber innenfor matte, naturfag og teknologi er kvinner, men andelen ligger bare på 24 prosent og man ser bort fra leger, tannleger og veterinærer, viser tall fra SSB.
Realfagene og IT-fagene velges bort i tidlig alder, viser statistikken, og forskning tyder på at kjønnsforskjellene formes i svært ung alder.
Derfor er målet for festen nettopp å la jentene se seg selv som mulig fremtidige teknologer.
– Vi må ta jentene før jentene tar dem, sier Paulsen.
