Microsofts skoleavtaler gjør at skolene må betale lisensavgift for alle relativt nye maskiner de har, uansett om en del maskiner faktisk kjører Linux, Mac, OpenOffice.org eller andre konkurrerende produkter. Dette er problematisk, og bør være lovstridig, mener mange som har skrevet inn på digi.nos forum.
Les også:
- [23.10.2007] Storbritannia klager på Microsofts skoleavtaler
- [15.06.2007] Microsoft bøyde av for Konkurransetilsynet
- [20.03.2006] OpenOffice klar for norske erobringer
- [03.03.2006] Linpro klager på Microsoft-avtale
- [23.12.2005] Tolv fylker signerer med Microsoft
- [20.12.2005] Smutthull redder Microsoft-avtale
- [19.12.2005] Fylkesavtale kan være ulovlig
- [13.12.2005] Må betale Windows-lisens for Linux-PC-er
- [12.12.2005] Microsoft vinner fram i skole-Norge
Denne typen avtaler er svært aktuelle nå, på grunn av en stor avtale fylkeskommunene og enkelte kommuner nylig har inngått med Microsoft. Avtalen omfatter trolig 30 000 lisenser, og alle sammen er skolelisenser. Avtalen Problematikken Fylkeskommunene er i ferd med å kjøpe 30 000 lisenser. Avtalen kan være problematisk for fylkeskommunene, fordi den er inngått uten anbudskonkurranse. Dette problemet rammer ikke Microsoft direkte, men avtalen kan få betydning for Konkurransetilsynets dom i en pågående granskning.
Konkurransetilsynet startet sin gransking av Microsoft allerede i høst. Spørsmålet er om skoleavtalene utgjør et misbruk av markedsmakt.
Microsoft gir gode rabatter til skolene mot at de betaler lisens for alle maskinene på skolen. Det betyr at skolen ikke vil spare en krone på programvare, selv om de tar i bruk gratisprogrammer som Skolelinux eller OpenOffice.org. I praksis vil dette trolig hindre bruken av disse programmene ganske effektivt.
– Vi har fått en del henvendelser og tips om hvordan Microsoft agerer med disse avtalene, sier Jostein Skaar, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet.
Han forteller at måten Microsoft bruker disse avtalene i praksis står sentralt, ikke bare innholdet av avtalene. Spørsmålet Konkurransetilsynet skal ta stilling til, er om Microsoft på denne måten misbruker en dominerende stilling ved å holde andre aktører ute av markedet.
– Vi er langt fra å konkludere at så er tilfelle, understreker han. Granskingen vil trolig minst vare til sommeren.
Skulle Konkurransetilsynet imidlertid konkludere med at Microsoft har misbrukt markedsmakt, så kan de pålegge alt fra gebyrer til påbud om at avtaler opphører. Det kan svi skikkelig.
Men det er langt frem dit, og Skaar understreker at han ikke vil binde Microsoft på hender og føtter.
– Det er lov for Microsoft å konkurrere hardt, det må de også ha mulighet til, sier han.
Skaar påpeker at det ikke er hver enkelt avtale som er problemet.
– Det er greit hvis innkjøperen kan velge mellom denne og andre avtaler. Hvis avtalen er god nok er det ikke gitt at det er negativt å binde seg til en leverandør. Å tilby eksklusivitet, vil i forhandlingssituasjoner kunne gi en bedre avtale, påpeker han.
Problemer i forhold til norsk lov får Microsoft først hvis Konkurransetilsynet konkluderer med at de stenger konkurrentene helt eller delvis ute av markedet.
Microsofts skoleavtaler er en standardavtale som også benyttes i mange andre land. Samme avtal gjelder dermed i Storbritannia, der myndighetene også har begynt å granske saken. Office of Fair Trade (OFT) startet sin gransking av Microsofts skolelisenser for to år siden, og har kommet til en foreløpig konklusjon.
– Etter det vi forstår har Microsoft endret prisingen av skoleavtalen slik at den ikke lenger gir så stor rabatt i forhold til andre avtaler. Dessuten er det relativt få i Storbritannia som har slike avtaler, sier Skaar.
Andelen som har mer eller mindre ekskluderende avtaler er altså viktig for vurderingen av konkurransen. Dermed er det mulig at Microsofts ferske storavtale med fylkeskommunene blir viktig for Konkurransetilsynets vurdering.
Innkjøpsreglene i Storbritannia er nå endret slik at skolene ikke lenger har anledning til å binde seg til én leverandør, opplyser Skaar.
