Konsulenter som lover for mye og store milliard–prosjekter hvor alt skal løses med en gang er årsaken til alle problemene som oppstår i offentlig IT, mener dansk professor.
– Får å få godkjenning til å begynne på et prosjekt må man typisk love at den nye løsningen vil spare inn penger. Men besparelsene ser man sjeldent i et kort tidsperspektiv. Noen ganger sparer man ikke penger i det hele tatt ved å løse ting med IT – ofte ender man bare opp med å levere en bedre tjeneste, sier Kim Østrup til den danske avisen Berlingske.
Vanlig å be om mer penger
Østrup har tidligere vært direktør i IBM, og innehar nå en professorstilling ved seksjon for digitalisering ved Copenhagen Business School.
– Det har blitt helt vanlig å be om mer midler når man møter kostnadsoverskridelser. Derfor kan man også lage helt uoversiktlige prosjekter, som gjør det enda vanskeligere å vurdere de reelle behovene. Dermed blir problemene synlige når implementeringen starter, sier han til den danske avisen.
Uttalelsene kommer i lys av at den danske Riksrevisjonen slaktet det nye prestisjeprosjektet «Sundhedsplatformen» ved de to største sykehusegionene i Danmark. Der har det vist seg at helseplattformen er innført uten at systemet er testet skikkelig.
2,8 milliarder
Danskene har brukt så mye som 2,8 milliarder danske kroner på IT-systemet som skulle bidra til å effektivisere helsetjenestene. Plattformen er den største enkeltinvesteringen i det danske helsevesenet noensinne, skriver Version2.
Helse Midt-Norge er i gang med å velge samme leverandør til nytt IT-system i helseregionen.
– Problemene i offentlig IT skyldes i hovedsak at ingen har interesse av å rette systemfeilen i ledelsen. I finansutvalgene gir man bevilgninger mot å få besparelser. I det offentlige får man et stort prosjekt, og prestisjen som hører med, mens konsulentselskapene tjener penger. Det gjør også IT–leverandøren, sier Kim Østrup til den danske avisen og fortsetter:
– Alle som er involvert får noe ut av det, og det skyldes at man styres av kortsiktige interesser, ikke av langsiktige perspektiver.
- Vet ikke hva et IT-prosjekter er
Den nye helseplattformen har blant annet ført til at effektiviteten ved sykehusene i København har gått ned drastisk.
Helseregionene regnet med at det ville være en aktivitetsnedgang på rundt tre uker ved innføringen av det nye systemet, men etter halvannet år er det fortsatt mindre aktivitet ved sykehusene, enn før den moderne plattformen ble innført.
Hvorfor det blir sånn, har ikke den danske professoren noe godt svar på.
– Ofte vet ikke akademikerne eller politikerne hva et IT–prosjekt er. I det offentlige lener man seg for ofte på konsulentselskapene og deres kompetanse, sier han til Berlingske.
«Bedre IT-prosjekter»
Han mener derfor det er behov for mer ekspertise i offentlig sektor. Det pekte også rapporten «Bedre IT-prosjekter» fra IDA på i fjor. Den danske interesseorganisasjonen fastslo at det offentlige bør fase hjem flere IT-oppgaver enn i dag.
Kun på den måten vil offentlige virksomheter lykkes når de skal digitalisere flere og flere tjenester, konkluderte IDA.
I mars 2017 skrev digi.no at Nav bytter ut IT–konsulentene med egne ansatte.
Nav kastet ut konsulentene
Når store, tunge og komplekse velferdssystemer skal utvikles skal Navs egen IT–avdeling være på ballen fremover.
– Vi har gjort en vurdering av hva vi skal bruke markedet til, nå ønsker Nav å komme tettere på koden der vi ikke får kjøpt hyllevare.
– Over tid skal vi ikke lage løsninger som markedet kan tilby oss, men vi får ikke kjøpt et norsk pensjonssystem på boks. Prosessene og IT–behovene til Nav er unike, forklarte IKT–direktør Torbjørn Larsen i Nav til digi.no da.
Den norske velferdsetaten har derfor sikret seg en grunnbemanning med spisskompetanse. På den måten skal de ivareta løsningsutviklingen og det kontinuerlige utviklingsbehovet etaten til enhver tid har hengende over seg.
600 ansatte på IT-avdelingene
I dag jobber rundt 600 av 19 000 ansatte med IT–relaterte utfordringer i Nav.
Etaten har ingen planer om å kutte ut konsulenthusene helt, men Nav er heller ikke villige til å gi slipp på den unike kompetansen de ansatte får av å jobbe tett på prosessene, målgruppene og utfordringene velferdsetaten hele tiden står overfor.
– Nav har flere unike prosesser, utfordringer og datakvaliteter vi ikke finner noen andre steder. Dermed finnes det ingen stordriftsfordeler, og heller ingen selskaper som skaper hyllevareløsningene for oss. Da sier det seg selv at det blir dyrt å betale for timer, kontra det å ha egne folk som kan ta tak i utfordringen vi står overfor, sa NAV–direktøren til digi.no den gang.
