Silicon Graphics sine PC-er ligner ikke så mye på vanlige PC-er. Både utvendig og innvendig er forskjellene store. Kabinettet til Silicon Graphics 320 er stort, blått og spennende. Dette er en PC som blir lagt merke til. I fronten, helt øverst, sitter det en skyvedør som skjuler diskettstasjon og CD-ROM-spiller. Denne døren er nok inkludert for å gi kabinettet et mer strømlinjeformet utseende, men for brukere med store hender kan det bli litt knapp plass til å betjene CD-ROM-spilleren. Å nå skuffknappen mens skuffen er ute, er umulig.
Det store kabinettet burde kunne gi gode muligheter til å sette inn ekstra harddisker og lignende. Dette er derimot ikke tilfelle. Innvendig virker plassen dårlig utnyttet, mye luft og kun to ledige diskbrønner. Dette er riktignok tilstrekkelig til å fylle opp det antall IDE-enheter som støttes, men mange vil nok etter hvert ønske seg mer flere disker via SCSI.
Kabinettet er for øvrig svært enkelt å åpne. For å løsne lokket, må man bare skyve på en håndtak på baksiden av kabinettet. Det er mulig å låse faste dette håndtaket.
Maskinen har gode tilkoblingsmuligheter til tilleggsutstyr. Hovedkortet har plass til to prosessorer, og det har blant annet to ledige 64-bits PCI-kontakter (og én ledig 32 bits kontakt), to IEEE 1394-kontakter (FireWire) og 2 USB-kontakter. Dette dekker alle I/O-standarder som ventes å bli utbredt de nærmeste årene. Tastaturet tar riktignok én av USB-kontaktene. Musen - som har standard PS/2-grensesnitt, kobles til tastaturet.
Maskinen vi testet var utstyrt med en 450 MHz Pentium II-prosessor, 256 MB minne og 6,5 GB EIDE-harddisk. Maskinen støtter inntil 1 GB minne.
Grafikksystemet er Silicon Graphics sitt eget Cobalt Graphics-system. Dette bruker maskinens systemminne som grafikkminne, men grensesnittet mellom systemminnet og grafikksystemet er så effektivt at dette ikke er noe problem. Hvor stor del av systemminnet som skal reserveres for grafikksystemet, settes i Kontrollpanelet i Windows.
PC-en hadde også 32 X CD-ROM-spiller, 16 bits lydkort, Fast Ethernet-kort og video-inngang og -utgang (S-Video og Composite). Det er også mulig å få utstyrt maskinen med en digital skjermutgang for bruk sammen med digitale flatskjermer.
SGI sine PC-er har en litt spesiell form for systeminnstillinger i CMOS. Her kan brukeren blant annet velge hvilke partisjon på disken maskinen skal boote fra, installere systemprogramvaren på nytt eller få en oversikt over maskinvarekomponentene i maskinen. SGI sine PC-er leveres foreløpig kun med Windows NT 4 Workstation, men det er ikke usannsynlig at maskinene etter hvert også kan leveres med Linux.
Prisen på maskinen vi testet er omtrent 40.000 kroner eksklusive mva.
I spalten til høyre finner du lenker til en innledende artikkel til denne testen, til en artikkel om test av en utfordrer, samt en detaljert sammenligning av ytelsen til disse to maskinene.
