1. juli sendte Moderniseringsdepartementet ut høringsnotatet Bruk av åpne standarder og åpen kildekode i offentlig sektor. Fristen for å la seg høre gikk ut 15. september.
Les også:
- [04.07.2005] Viktig høring om åpen kildekode
Ifølge departementets Henrik Linnestad strømmer tilbakemeldingene fremdeles inn. Overraskende mange ser faktisk ut til å ha valgt papirbrev, fremfor elektronisk post, tatt i betraktning at det er elektronisk forvaltning som diskuteres.
– Vi teller fremdeles, og som vanlig er det noen som kommer etter tiden. Det er kommet inn rundt 70 svar, og tallet er stigende, sier Linnestad til digi.no.
Han vil ikke prøve seg på noen analyser av det som er kommet inn ennå, men sier mange har engasjert seg. Offentlige aktører er godt representert, men også bedrifter og organisasjoner har sagt sitt.
Høringsuttalelsene publiseres fortløpende på Moderniseringsdepartementets nettside (følg lenken ovenfor), men på grunn av stor pågang mot slutten er det mange som ikke er gjort tilgjengelig ennå.
Førsteinntrykket er at det er enighet om sentralisering, i form av mer sentral koordinering. De fleste sier seg enige i målene til Moderniseringsdepartementet, men går man lenger ned i teksten er det flere ønsker som neppe lar seg forene.
Det advares blant annet mot å styre hvilke standarder man skal bruke, fordi markedet påstås å klare dette bedre selv.
Kredittilsynet sier seg for eksempel enig i at samhandlingen må styrkes.
– Sett på bakgrunn av de tekniske mulighetene til integrasjon som foreligger, er det naturlig at det legges vekt på samspillet mellom offentlige etater, skriver Kredittilsynet.
Tilsynet mener likevel at det bør være stor frihet til å velge lokal IT-arkitektur, så lenge den kan utveksle informasjon, og tar til orde for at standardiseringen skal skje på kommunikasjonsprotokoller.
Flere innlegg er skeptiske til at åpne løsninger kan konkurrere med de kommersielle.
Stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk, med tilknytning til Skolelinux-prosjektet, går, ikke uventet, andre vei. De mener følgende formulering fra regjeringens høringsnotat er for svak:
«Bruk av åpne standarder gjøres obligatorisk, men det gis anledning til unntak. Unntaket må begrunnes.»
– En slik formulering som ikke gjøres mer bindende vil i praksis bety at alle kan velge
fritt. Det finnes for eksempel mange gode grunner for å fortsette med det eksisterende
kontorstøtteverktøyet, men disse grunnene er ofte basert på kortsiktig tenkning, skriver de.
Mens mange tar til orde for åpen kildekodeprogrammer på servere, mener denne organisasjonen at kontorstøtte bør vektlegges spesielt, fordi dette er limet i integrasjonen av administrative fagapplikasjoner, som alle må være integrert mot.
– Uten et reelt kontorstøttealternativ som er bygd på åpne standarder, vil vi heller ikke få reell konkurranse som gir prisgunstige løsninger, skriver de.
Microsoft har også sendt inn et innspill. Dette er selskapet som har mest å tape hvis det kommer krav om åpen kildekode, ettersom de nesten har hele markedet for kontorstøtte, med sine proprietære løsninger. Kravene om åpne standarder for dokumenter retter seg også vanligvis mot Microsofts kontroll over formatene som brukes i Word og Excel.
Microsoft går ikke inn i detalj om åpen kildekode i sitt innspill, de konstaterer at det er forskjell på åpne standarder og åpen kildekode, og konsentrerer seg deretter om åpne standarder. De har riktignok ett lite spark mot åpen kildekode-planene i innledningen.
– Med mangelfullt forankrede og uavklarte mål for og krav til standardisering og offentlige IT-systemer, frykter vi at arbeidsgruppen har hatt mangelfullt grunnlag for det praktisk rettede arbeid med å foreslå forvaltningsstandarder, rammer for bruk av åpen kildekode, og organisering av det videre standardiseringsarbeid, skriver Microsoft.
Microsoft er imidlertid langt fra alene om sin prioritering av å diskutere åpne standarder. Norstella er blant disse:
– Åpen kildekode behøver ikke nødvendigvis å fremme målet om interoperabilitet. En bør derfor konsentrere seg om åpne standarder i det videre arbeid, skriver de.
