IPv6, versjon seks av internettprotokollen, brukes nå av mer enn ti prosent av alle som besøker Googles tjenester. Denne milepælen ble nådd på nyttårsaften, viser tall fra selskapet.
Fremst i Norden
Men bruken av IPv6 er langt fra jevnt fordelt på verdens nasjoner.
Hele 44,35 prosent av besøkene fra Belgia ble gjort via IPv6, mens det fra mange andre land er en andel som er tilnærmet lik null. IPv6-andelen blant norske brukere er på 8,46 prosent – noe som er høyest i Norden.
Tallene er nok er mer representative for internett-brukerne i vestlige land enn for brukerne i mer østlige land, hvor færre bruker Googles tjenester. Likevel er tallene fra Google blant de beste som er tilgjengelig, ikke minst fordi de inkluderer historikk tilbake til januar 2009. I statistikken til Akamai er de nasjonale tallene likevel i stor grad en del lavere enn tallene til Google.
Da Google begynte å publisere disse tallene, var IPv6-andelen på under 0,20 prosent. Omtrent to år senere begynte den virkelige veksten, og i november 2011 hadde andelen passert én prosent.
I desember 2013 etter hadde andelen vokst til 2,5 prosent, noe som ble mer enn doblet det neste året, før andelen igjen ble doblet i løpet av 2015.
20 år
Milepælen på 10 prosent ble oppnådd ganske nøyaktig 20 år etter at IPv6-spesifikasjonen ble utgitt, noe som skjedde i desember 1995.
Sammenlignet med IPv4, den versjonen av internettprotokollen som de aller fleste fortsatt bruker, er det antallet tilgjengelige adresser som er den store forskjellen på de to versjonene. Dette skyldes at adressestørrelsen har blitt økt fra 32 til 128 bit.
Mens IPv4i teorien støtter et relativt begrenset antall adresser, bortimot 4,3 milliarder, så tilsvarer antallet teoretisk mulige adresser med IPv6 et tall som er langt mindre begripelig:
3,4 x 1038 – eller 340 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000.
Problemer for noen
Problemet med IPv4 er at det i enkelte regioner knapt er mulig å få tildelt nye adresseblokker. Blant annet kunngjorde American Registry of Internet Numbers (ARIN) i juli i fjor at det regionale registeret for første gang hadde fått en forespørsel om tildeling av flere IPv4-adresser enn det som totalt var tilgjengelig.
Siden da har det blitt en lang kø med slike forespørsler, for øyeblikket 239. Flere av forespørslene gjelder så få som 256 adresser (/24).
Det betyr ikke nødvendigvis at etablerte internett-leverandører er ute av stand til sine egne kunder én eller noe få IP-adresser. Men for dem med planer om å etablere en ny internett-leverandør eller annen virksomhet med behov for mange offentlige IP-adresser, kan mangelen på ledige adresseblokker bety at planene ikke kan virkeliggjøres.
I Europa er ikke situasjonen like ille. RIPE, det regionale internett-registeret for Europa og deler av Asia, fikk tildelt sin aller siste /8-blokk med IPv4-adresser fra IANA i februar 2011. Dette tilsvarer omtrent 16,7 millioner adresser. Tall fra den 4. januar viser at RIPE fortsatt har 16 millioner tilgjengelige IPv4-adresser, i tillegg til omtrent 880 000 som er reservert til ulike formål.
Hvis noen lurer: Ja, digi.no støtter også IPv6 og har gjort det i snart et år.
