Stoltenberg-regjeringen drev valgkamp blant annet på løftet om å gi hele Norge bredbånd. For Telenor og andre bransjeaktører vil når de er ferdig med sin lønnsomhetsbaserte ADSL-utbygging bare dekke 95 prosent av alle norske husstander.
I fjor høst la Fornyingsdepartementet (tidligere Modernisering) frem en plan skrevet av analyseselskapet Teleplan. Konklusjonen til Teleplan var at det vil koste 800 millioner til 1 milliard kroner å gi de siste 5 prosentene bredbånd.
Dette er prislappen for å gi alle en 1Mbit-linje, noe som rekker til vanlig Internett-bruk, men dette gir ikke rom for mer avansert nettbruk og TV-sendinger er uaktuelt.
Nå har Post- og teletilsynet utarbeidet sin egen analyse av bredbåndssituasjonen i Norge. Tallene viser at distrikts-Norge ikke bør håpe på så mye raskere linjer og TV-tjenester. For selv bare det å doble linjen-farten til 2Mbit blir dramatisk mye dyrere.
- Anslag vi har gjort viser at å doble linjefarten vil minst gi en pris på fire milliarder kroner, forteller Stig Arthur Olsen, sjef for nett-seksjonen i Post- og teletilsynet til digi.no.
Og totalprisen blir uansett høyere enn det Teleplan har beregnet, mener tilsynet. For offentlig sektor har allerede delt ut en solid pengeslump.
Tilsynet mener at at det allerede har skjedd former for direkte og indirekte offentlig støtte gjennom blant annet utbyggingen gjort av kommunalt eide kraftselskap. Disse og andre støtteordninger har skapt 40-60 000 bredbåndstilknytninger som ikke er bygget ut på kommersiell basis. Tilsynet mener derfor at det allerede er gitt offentlig tilskudd til bredbåndsutbygging i størrelsesorden 160-240 millioner. kroner.
