Direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet (PT) har publisert en artikkel på vegne av Norges tekniske vitenskapsakademi (doc-format, på engelsk) der han foreslår tiltak for å få fart på prosessen som skulle gjøre styringen av Internett mer demokratisk og transparent.
Denne prosessen ble initiert av Den internasjonale teleunionen (ITU) i 1998 og videreført i to verdenstoppmøter om informasjonssamfunnet (World Summit on the Information Society – WSIS) som ble holdt i henholdsvis Genève i 2002 og Tunis i 2005. Det siste møte munnet ut i opprettelsen av et eget organ, Internet Governance Forum (IGF). IGF har kun rådgivende status. Internett styres fortsatt av Icann, som har til en viss grad greid å gjøre seg mer «internasjonal», samtidig som det formelt er underlagt USAs handelsdepartement.
Arbeidet i IGF har vært preget av forsøk på å vinne gehør for innskrenket ytringsfrihet under påskudd av å svekke USAs kontroll over Internett, med initiativ fra land som Kina, Iran og Russland.
Det har skapt et klima som har gjort det vanskelig å komme med konstruktive forslag som kan føre til nødvendige reformer samtidig som nettet bevares som et pålitelig, globalt og i prinsippet fritt forum. De siste årene har framskrittene vært få, og det er denne stillstanden Jensen prøver å bryte med sine utspill.
Jensen mener det er grunn til å stille spørsmål om hvorvidt styringen av Internett i dag er tilstrekkelig robust, demokratisk og transparent, og han mener at en framtidig styringsform må bygge på internasjonalt samarbeid mellom regjeringer. Han peker på at Icann gjør en utmerket jobb i å holde Internett i gang, men at det ikke finnes noe beslutningsdyktig internasjonalt forum for å håndtere utfordringer knyttet til spam, spredning av ondsinnet kode eller tjenestenektangrep, selv om disse åpenbart har direkte innvirkning på Icanns primære oppgave, nemlig å sørge for at nettet fungerer hensiktsmessig og stabilt.
Jensen legger til at driften av Internett støter på utfordringer som ikke involverer Icann direkte, men som samtidig er gjenstand for mye offentlig diskusjon, også i fora for nasjonal og internasjonal lovgivning. Han nevner datakriminalitet, politisk sensur, nettoperatørers juridiske forpliktelser (for eksempel i forhold til ulovlig fildeling), e-handel, selvbetjente offentlige tjenester, forbrukervern, personvern, dekning og så videre. I tillegg står nettet overfor teknologiske utfordringer som IPv6, internasjonale domenenavn, neste generasjons nettverk og maskin-til-maskin kommunikasjon, samt utfordringer knyttet til produksjon og spredning av lokalt innhold.
Alle disse emnene diskuteres til en viss grad i IGF, konstaterer Jensen. Han legger til:
– Den offentlige diskusjonen i mediene, særlig i de digitale mediene, er i stor utstrekning underlagt uinformert entusiasme for overforenklede løsninger som svært ofte uttrykker anarkistisk tankegang. Et provoserende tilfelle er debatten rundt fildeling nylig.
Spesielt problematisk i WSIS-prosessen og i IGF, er ifølge Jensen rollen tiltenkt det som beskrives som «det sivile samfunn» («civil society»).
Dette begrepet er dårlig avgrenset og fungerer i praksis slik at det ivaretas av akademiske institusjoner uten forpliktende forhold til utøvende samfunnsinstitusjoner. Jensen beskriver det som en lukket forsamling som fordeler blant annet Icanns oppgaver mellom seg uten å tillate innsyn fra omverdenen. Jensen er spesielt hard i sin kritikk av «NomCom», nominasjonskomiteen som fordeler verv og oppgaver internt i Icann. Han mener NomCom opptrer svært tvilsomt i forhold til krav om åpenhet og demokrati, og han krever at akademiske miljøer ikke skal ha formell makt til å ta avgjørelser om styringen av Internett.
Rollen spilt av regjeringskomiteen Government Advisory Board (GAC), som formelt har en rådgivende funksjon overfor Icanns styre, er til sammenlikning svært liten. Ifølge Jensen diskuterer GAC strategiske og politiske saker i for liten grad, slik at regjeringer risikerer å blande seg inn i saker vedrørende daglig drift i stedet for å ta seg av de virkelige utfordringene.
Jensen retter videre kritikk mot den amerikanske regjeringen for dens uvilje mot å involvere andre stater i styringen av Internett, og Icann og «det sivile samfunn» for også å avvise økt innflytelse fra andre land enn USA.
Til slutt i innlegget skisserer Jensen en del forslag, basert på WSIS-prinsippene om åpenhet, nettnøytralitet, stabilitet, åpenhet, innsikt, demokrati, legitimitet og legalitet.
Han krever endringer i Icanns ledelse og struktur med tanke på bedre åpenhet og innsyn.
Begrepet «det sivile samfunn» – altså hvem som har rett til å bli tatt med på råd – må avklares, og prosessene hvoretter Icanns mange komiteer utnevnes må moderniseres og forenkles med tanke på at større geografisk, kjønnsmessig og opphavsmessig representativitet.
Den daglige driften av Internett skal fortsatt, ifølge Jensen, overlates til private aktører, mot at nasjonale myndigheter samarbeider om å ta ansvar for stabilitet, åpenhet, ansvarlighet og lovlighet i driften og bruken av nettet. Dagens GAC er, ifølge Jensen, ikke i nærheten av å kunne ta på seg et slikt ansvar.
I likhet med EU-kommissær Viviane Reding, foreslår Jensen at det opprettes en «liten, internasjonal og uavhengig» domstol som enhver kan ty til for å få prøvd avgjørelsene til Icann.
I dag opererer Icann under lovgivningen til den amerikanske delstaten California. Her kreves det en globalisering, slår Jensen fast.
De mange utfordringene som i dag ligger utenfor Icanns mandat, men som har relevans for drift, innhold og bruk av nettet, må ifølge Jensen tildeles et multilateralt forum med representanter for utvalgte stater.
Jensen tenker seg rundt 12 til 15 medlemsland, valgt med tanke på å være noenlunde representative – forumet må blant annet omfatte utviklingsland – som møtes regelmessig for å diskutere, gi råd og, dersom det er juridisk mulig, ta avgjørelser. Forumet skal ikke bare overse Icanns avgjørelser, men også diskutere politiske spørsmål, understreker Jensen.
Jensen advarer at endringsprosessen vil ta tid, og anbefaler at IGF brukes til å sette den i gang. Han anbefaler også tålmodighet.
Les også:
- [23.11.2012] Advarer mot å gi FN makt over Internett
- [09.07.2010] Norge starter ICANN-sekretariat
- [14.04.2010] EU vil ha frie nett
- [10.03.2010] Satellittfrekvenser reservert for katastrofer
- [12.02.2010] Gjenreiser Haiti med Wimax
- [20.11.2009] Mobilbransjens gullgutt
- [21.10.2009] Nettgiganter krever nettnøytralitet
- [01.10.2009] Internett fikk sin uavhengighet
- [30.09.2009] Gir bort makt over Internett
- [22.09.2009] Mobilnettet «kan ikke være nøytralt»
- [19.11.2007] Vanskelig for sensurister på Internett-forumet
- [12.11.2007] Vil utfordre USAs «kontroll over Internett»
- [02.11.2006] Heller ytringsfrihet enn kamp mot USA
- [03.10.2006] Klart for første møte i FNs Internett-forum
- [16.11.2005] Mildt kompromiss i Internett-striden
- [15.11.2005] Fruktbart kompromiss lite sannsynlig i Tunis
- [11.11.2005] Tror ikke USA gir fra seg kontrollen
