Personvernemnda krever opplysninger i Politiets strafferegister slettet etter en viktig prinsippavgjørelse.
Over en halv million nordmenn og hver 6. voksne nordmann er ifølge Aftenposten oppført i registeret.
Avisen skriver i dag om en sak reist av en privatperson gjennom Datatilsynet, og som tilsynet har vunnet frem med i Personvernnemda.
Vedkommende ble konfrontert med gamle hasj-anklager fra 1988. Han var 20 år senere fortsatt registrert som en potensiell narkotikaforbryter, selv om saken ble henlagt og han verken ble tiltalt eller straffet.
Mannen reagerte med sjokk da han oppdaget at opplysningene fremdeles lå lagret i politiets databaser. Han tok saken opp med Datatilsynet og krevde at politiet slettet opplysningene. Tilsynet ga han medhold og krevde at Kripos slettet datainformasjonen, men Kripos nektet å etterkomme dette.
Personvernnemda har nå gitt Datatilsynet og mannen fullt medhold og har pålagt Kripos å slette opplysningene.
Saken får stor betydning fordi den slår fast at Datatilsynet kan overprøve politiets bruk av data, skriver Aftenposten.
Kripos frykter nå for konsekvensene hvis viktig informasjon må slettes fra strafferegistret.
- Vi mener at dette er en avgjørelse av stor prinsipiell betydning, sier assisterende Kripos-sjef Ketil Haukaas til Aftenposten.
Særlig bekymret er Kripos for at Datatilsynet mangler kompetanse til å overprøve politiets egne vurderinger. Politiet betegner ifølge avisen også tilsynets saksbehandling som «uforsvarlig» og hevder at Datatilsynet kun har lyttet til mannens fremstilling, uten å bry seg om politiets saklige behov.
Haukaas mener at to viktige hensyn møtes i denne saken: Samfunnets behov for beskyttelse på den ene siden, og personvern på den andre.
- Vi ser frem til en debatt om disse spørsmål når vi nå skal få en ny politiregisterlov, sier han til avisen.
Regjeringen vil i løpet av våren legge frem forslag om en ny lov om politiregistre for stortinget etter syv år med utredninger.
