Læreren Kristoffer Løset Øpstad (31) fant ut at han trengte hjelp, fordi han brukte altfor mye tid på å gi hjelp. Store deler av skoletiden gikk med til å hjelpe enkeltelever med problemer som flere andre i klasserommet visste løsningen på.
Det ble starten på Wateachu; en app som slett ikke er så komplisert som navnet kan antyde. Det er en slags forkortelse av «We All Teach Uniquely», og er kanskje det mest vriene med hele programmet.
Enkelt prinsipp, enkelt i bruk
Det begynte med at han så et behov da han jobbet som mattelærer på skoler i Østfold. Han visste at elever som lærer bort, også lærer noe selv.
– Jeg merker jo at også jeg lærer mye ved å lære bort, så alle vinner, sier Løset Øpstad til digi.no.
– Dette ønsker jeg å videreføre i større grad til elevene. Men det er viktig å vite at dette ikke er en erstatning for læreren, men et verktøy.
Dermed ble det utviklet en prototyp i samarbeid med tre IT-studenter ved Høgskolen i Østfold. Prinsippet er enkelt: Elevene får tildelt oppgaver som før, på papir. Nummeret til oppgaven blir lagt inn i Wateachu, hvor hver enkelt elev har sin «side» og kan holde oversikt over hvilke oppgaver som ikke er påbegynt, hvilke som er under arbeid, og hvilke som er fullførte. Og så har du selve «nødknappen» som forteller systemet at du trenger hjelp, og finner en medelev som kan bistå.
– Du kan si at det er en slags lekseplan, hvor du enkelt får oversikt over oppgavene dine, forteller Løset Øpstad til digi.no
Læreren kan også holde seg orientert om hvilke elever som har gjennomført hva, og hvordan de ligger an i løypa, basert på hva de selv har lagt inn i Wateachu.
Positivt mottatt – men har «psykisk» terskel
Siden lanseringen til skolestart i 2016 har et tyvetalls skoler – inkludert Hans Nielsen Hauge videregående skole i Fredrikstad, der han jobber nå – vist interesse for appen.
Han kjørte en anonym test av appen på denne skolen, og en spørreundersøkelse etter to-tre måneders bruk viste at cirka 90 prosent av de som svarte, sa at de heller ville ha Wateachu i mattetimene enn ikke å ha det.
Også på Facebook har reaksjonene vært positive, som dette fra en lærer: «Hei! Jeg har begynt å bruke programmet deres og er så langt meget godt fornøyd! Elevene er mer motiverte og liker, stort sett, å hjelpe hverandre … Kjører dette i fire matteklasser nå, og så langt er de meget positive til programmet. Noen spør også om hvorfor de ikke bruker programmet i andre fag ...»
Men som med de aller fleste undervisningsverktøy, er det hva vi kan kalle den «rutinemessige» terskelen som er bøygen. Lærerne er fornøyde, elevene er fornøyde og resultatene er åpenbare, men vanens makt er stor.
– Utfordringen er å endre rutinene, selv om endringene i dette tilfellet er minimale.
Også tidspress på lærerne i skolen, samt timing i forhold til markedsføring kan også være elementer i utfordringen, sier Løset Øpstad.
– Kanskje noen tror at dette fungerer som en del andre og mer kompliserte dataløsninger. Men dette er ganske enkelt et verktøy som gir digital oversikt, og logger ikke-digital aktivitet digitalt, gir «hjelp til hjelp», og lar læreren ha oversikt.
– Vi har tilbudt programmet gratis i 2016, men vil nå ta litt betalt for det; 35 kroner (ekskl. mva) per elev per skoleår, og 95 per lærer, forteller Løset Øpstad, som i 2016 stiftet selskapet Creation Creates AS som skal stå for den videre driften, sier han til digi.no.
Fått med deg denne? Elevene betaler 72 000 kroner i året for å lære seg programmering. Men eksamen foregår fortsatt med penn og papir » (Digi Ekstra)
