Vi er gått fra hullkortmaskiner til supercomputere. Det var for Storebrand Fredrik Rosing Bull utviklet hullkortmaskinen, en maskin han senere fikk patentet på og slo seg opp som Norges første IT-gründer. Vi har gått fra giroer og penger på papir, via nettgiroer og betalingskort til dagens løsninger på mobiltelefonen. Hele denne utviklingen er kjennetegnet av at finansnæringen har effektivisert egen produksjon og utviklet felles infrastruktur, det har gitt grunnlaget for elektroniske kundetjenester. Impulsene har gått innenfra og ut.
Nå ser vi en annen utvikling. Digitalisering herfra krever samarbeid med andre, blant annet offentlig sektor. Og kundene har fått kanaler der de i større grad stiller krav til tjenesters utforming og innhold. Impulsene kommer nå i større grad utenfra og inn.
IT vil smelte sammen med finans
Fremover vil teknologi bli den viktigste strategiske driveren. IT vil smelte sammen med finans. Selv om robotene kommer, vil det fortsatt handle om mennesker. Men ingen kan spå i dag hvem og hva som blir vinnerne litt lenger frem i tid. Konkurranseflatene vil dreie seg om valg av forretningsmodeller og partnerskap, og ingen vet hvem som vil vinne kundenes tillit.
For forretningsmodellene er to skilleveier særlig interessante. Det er mange nye aktører som vil drive bank. Godt hjulpet av EU-direktivet PSD2. Det kanskje mest spennende å følge de kommende årene, både for aktørene og kundene, er hvilken forretningsmodell som kommer til å vinne frem. Alle transaksjonene på dine konti inneholder mye informasjon som for de rette aktørene er svært mye verdt. Spørsmålet er om betalingsformidling går fra å være en tjeneste du har betalt for, til å betale for betalingsformidling med informasjon om deg selv. Tradisjonelt har banker betydd diskresjon. Banker har ikke videreformidlet eller solgt informasjon om deg. Forretningsmodellen har vært at du betaler for tjenesten du har fått. De nye aktørene kommer i hovedsak fra en forretningsmodell der alt er «gratis», du betaler med informasjon om deg selv som gjenbrukes av tilbyder.
Riktignok kommer det også en ny personvernforordning fra EU som skal bidra til bedre personvern for forbrukerne. Men det er uansett viktig at den enkelte har et bevisst forhold til hvilken tjeneste man bruker og om de dataene man deler om seg selv kan bli gjenbrukt i ulike sammenhenger.
Det vil også bli et spørsmål om nasjonale forretningsmodeller kan vinne over de internasjonale
Kinesiske Ali Pay som har planer om å følge millioner av kinesere ut i verden, kan fort bli en meget sterk konkurrent til for eksempel Vipps i Norge.
Et annet interessant trekk vil være valg av partnerskap. Vil bankene utvikle seg i en retning man kan beskrive som open banking, altså som en plattform mange aktører kan knytte seg til, eller vil vi se en utvikling der bankene strategisk velger noen få? Og hvordan vil de ulike aktørene forholde seg til GAFAM, det vil si Google, Amazon, Facebook, Apple og Microsoft som alle har blinket ut betalingsformidling og banking som et interessant marked?
Regulering kan påvirke markedet
Et annet særtrekk ved finansmarkedet som skiller det fra mange andre, er graden av regulering. Vi har nevnt PSD2, men hele konsesjonsinstituttet som ligger til grunn vil i stor grad også påvirke hvordan markedet for finanstjenester vil utvikle seg fremover. Reguleringene kan påvirke hvilke nye aktører som kommer inn i markedet, hvilke nye roller som blir definert, innovasjonstakten, graden av konkurranse og tjenestetilbudet til forbruker. Finansnæringen arbeider for at alle aktørene på tvers av landegrensene skal reguleres likt. Det vil gi den beste konkurransen som leder de mest effektive markedene.
Til syvende og sist vil aktørene som nyter forbrukernes tillit være sikret en plass i markedet. Nylig gjennomførte TNS Kantar en undersøkelse for Finans Norge der vi spurte folket om hvem de ville ha tillit til hvis man skulle velge én innloggingsportal der man fikk hele sin finansielle oversikt på tvers av alle leverandører. Banker nøt med god margin størst tillit etterfulgt av offentlige myndigheter og forsikringsselskaper. IT-selskaper og sosiale kom ut med lav tillit.
Denne undersøkelsen indikerer at nordmenn flest har tillit til norsk finansnæring. Det er ikke slik i mange andre land. For oss er det et meget godt utgangspunkt når næringen nå blir utfordret fra mange kanter. Finansnæringen vil jobbe hardt for å opprettholde den tilliten.
Idar Kreutzer er adm. direktør i Finans Norge, mens Tom Staavi er informasjonsdirektør. Begge snakker på Finansnæringens Digitaliseringskonferanse som går av stabelen i Oslo den 1. juni.
