DIGITALISERING OG OFFENTLIG IT

Hvorfor blokker vi blokkjeder?

Digital Background. Pixelated Series Of Numbers Of Dark Green Color on the Inclined Black Plane.
Digital Background. Pixelated Series Of Numbers Of Dark Green Color on the Inclined Black Plane. Bilde: Colourbox/digi.no
Trine Skei Grande, leder, Venstre
22. juni 2017 - 09:31
Trine Skei Grande, leder i Venstre. <i>Foto: Venstre</i>
Trine Skei Grande, leder i Venstre. Foto: Venstre

Blokkjeder kan revolusjonere norsk offentlig sektor. Hvis Stortinget og regjeringen tør å satse på denne teknologien. Som en trygg og god måte å bevise eierskap og pålitelighet, kan blokkjeder endre alt fra helsedatabasene våre til offentlige eiendomsregistre. Jeg og Venstre mener at staten må ta ny teknologi i bruk raskere, men for å få til det trenger vi et kunnskapsløft og flere offentlig-private samarbeid.

Blokkjeder er enkelt fortalt en logg (kjede), bestående av flere blokker, eller informasjonsstykker. Sikkerhetsfordelen med teknologien er at samtlige deltakere i en blokkjede må godta en endring før den gjøres. Informasjonen er heller ikke lagret på en sentral server, men hos samtlige deltakere av blokkjeden. Det gjør blokkjeder spesielt motstandsdyktige mot hacking.

Venstre vil at offentlig sektor skal være så åpen og effektiv som mulig. Samtidig skal den ivareta personvernet vårt på en god måte. Statens rolle i norsk samfunn har est, uavhengig av regjering, også fordi vi investerer i sektorer som skole og omsorg, der behovene er store. Samtidig er dette også sektorer som sulter etter ny teknologi og kreative, framtidsrettede løsninger. I Norge er vi veldig gode på å bruke teknologi, både personlig og i næringslivet. Men staten er fortsatt sent ute med å ta i bruk ny teknologi. I dag kjenner jeg ikke til noen statlige innretninger som bruker blokkjeder, selv om de har eksistert siden 2008.

Derfor er det så viktig å sikre et kunnskapsløft som gjør at både det offentlige og politikerne ser verdien av blokkjeder

I Estland har det liberale søsterpartiet til Venstre allerede tatt blokkjeder I bruk.  Der er helseregisteret allerede organisert som en blokkjede, og resultatet er et hacker-sikkert register, hvor pasienten selv får ryddig og åpent innsyn i egen journal. I Sverige har Kartverket begynt med blokkjedeforsøksordninger for eiendomsregisteret. Å bruke blokkjeder her kan forenkle en ellers komplisert og byråkratisk prosedyre for å registrere eiendom.

I Norge er blokkjeder fremdeles et ukjent konsept. Vår første oppgave er å heve kompetanse på blokkjeder i norsk offentlig styring. Ønsket om å ta blokkjeder i bruk, må komme fra politikerne, men også fra institusjonene selv. Derfor er det så viktig å sikre et kunnskapsløft som gjør at både det offentlige og politikerne ser verdien av blokkjeder.  Denne kompetansen kan best heves ved å legge til rette for flere samarbeidsprosjekter mellom privat næringsliv, der kjennskapen til blokkjeder er stor, og det offentlige. Spesielt for småbedrifter er blokkjede et viktig verktøy for å sikre finansiering, og Norges gründere kunnskap å bidra med til det offentlige.

Venstre er et parti som tror på teknologi, kunnskap og en politikk som går framtiden entusiastisk i møte. Derfor mener vi også at staten må bli mer framoverlent når det gjelder teknologi som blokkjeder. En teknologi som bidrar til bedre personvern, mer offentlig åpenhet og mindre byråkrati er det verdt å være på lag med.

Har du noe på hjertet og har lyst til å bidra med en kronikk til digi.no? Send en epost til tips@digi.no. Innkomne innlegg vil bli vurdert etter vanlige redaksjonelle prinsipper, og vi forbeholder oss retten til å refusere innlegg.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.