.jpg)
Bill Gates, filantrop og snart databillionær, satte i gang ballet. Når robotene tar over jobbene til industriarbeidere, rengjørere og saksbehandlere bør vi skattelegge dem istedet, foreslo han. I den franske presidentvalgkampen har Sosialistpartiets kandidat, Benoit Hamon foreslått det samme. Her hjemme ble Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne den første politikeren til å hoppe på forslaget.
Dette er en usedvanlig dårlig idé.
Og det starter med det praktiske: Hvordan skal skattemyndighetene avgrense hva som er skatteobjektet? En robot er ikke bare en mekanisk maskin som etterligner fysiske bevegelser mennesker gjorde før. Oftere og oftere er en robot en programvare.
Hvor skal grensen trekkes for når en programvare har så høy grad av maskinlæring (det som ofte kalles kunstig intelligens) at det kan defineres som en robot? Omgåelsesmulighetene vil skape mye moro for teknologer og jurister. Tid de kunne brukt på mer produktive ting.
Produktivitetsdreper
Dette er likevel ikke den viktigste grunnen til at forslaget bør avvises. Det viktigste er at forslaget er et målrettet angrep på produktiviteten og vekstevnen i økonomien, det vi skal leve av i framtida. Ny teknologi skal selvfølgelig beskattes på lik linje med andre eiendeler en bedrift har og de ekstra inntektene ny teknologi fører med seg skal selvsagt også skattelegges. Men en egen skatt på roboter er like galt som det ville vært med en egen skatt på alle andre teknologiske nyvinninger.
Bedrifter og myndighetene bruker store ressurser på å få fram ny teknologi. Da blir det veldig rart å skattelegge en av de mest lovende nye teknologiene som en slags miljøavgift for å hindre at det blir for mye av den.
Teknologi skaper arbeidsplasser
Robotene skiller seg ikke fra innføring av annen ny teknologi. Teknologiske sprang som traktorene i landbruket, elektrisiteten i industrien og databehandlingen i organisasjonene har gitt oss alle høyere lønninger og mer velferd. Ved hvert tidligere teknologiske sprang har noen spådd slutten på arbeidsløshet og velferdstap. Men teknologien har – direkte og indirekte – skapt langt flere nye arbeidsplasser enn den har avskaffet. Det er ingen grunn til å tro at det blir annerledes denne gang. (Les en ny rapport fra Deloitte UK om dette her. Jeg har også skrevet om dette før, for eksempel her.)
Arbeidsløshet skyldes systemfeil. Det blir aldri tomt for oppgaver. Vi mennesker er ikke skapt sånn. Det er noe galt i samfunnsmodellen når uløste oppgaver og nye behov ikke kobles til mennesker med ledig arbeidskapasitet. Selvskading i form av robotskatt vil svekke vår kollektive evne til å skape slike koblinger.
Gevinster å hente
Når næringslivet introduserer ny teknologi gjør de de fordi det er økonomiske gevinster å hente ved å gjøre det. Denne økonomiske gevinsten forsvinner ikke opp i lufta. Den deles ut til eiere og arbeidstakere. Eiere og arbeidstakere blir beskattet og dermed får også fellesskapet sitt. Motstykket til dette er selvsagt at Norge må være et land som fungerer så godt at arbeidstakere og eiere syns det er attraktivt å være her.
Beskatningen av eiere og arbeidstakere kan og bør forbedres. Vi må løse problemene direkte, istedenfor å gå omveier om særskatt på bestemte teknologier. For eksempel har flere påpekt at gevinstene har en større tendens enn før til samle seg opp hos de som behersker og eier den nye teknologien. Det er et argument for mer progressiv beskatning. Økt skattlegging av styrtrike teknologi-eiere som Bill Gates kan løse fordelingsproblemet, ikke robotskatt.
Kronikken er også publisert på IKT-Norges nettsider.
