«Jeg bryr meg ikke om røykeloven! Jeg røyker hvor, når og hva jeg vil! Tåler du det ikke så gå et annet sted.» -advokat, tidlig på 2000-tallet, like før røykeloven kom.
I dag står denne advokaten utenfor kontorbygget sitt når han røyker. Fordi han har funnet ut at det er sosialt uakseptabelt, og at å dampe på kraftig rød Prince på kontoret gir større risiko for både økonomi og omdømme, enn fordelene med å gjøre som man egentlig vil.
EUs nye personvernforordning, GDPR, trer i kraft mai 2018. I mellomtiden er det mange bedrifter som har samme holdning som den overnevnte advokaten. Hva har røyking med GDPR å gjøre? Egentlig ingenting, men det er noen fellestrekk med lovenes virkemåte.
Røykeloven spredde seg over hele verden da politikere fant det bedre for helsen og økonomien. Mange land innførte lover mot innendørsrøyking på arbeidsplassen, for å skjerme passive røykere. Resultatet? I følge SSB har daglige røykere i Norge sunket fra omtrent 30 prosent til 12 prosent. I tillegg er offentlige innendørsrom helt røykfritt, som ytterligere begrenser passiv røyking. Røykeloven virker fordi den skaper nye holdninger og en ny orden på hva som er sosial akseptabelt.
Lover er holdningsskapende
GDPR kommer fra en rettighet om å verne egen integritet. Det er en grunnleggende menneskerettighet i demokratiske land. GDPR er her for å beskytte mennesker mot misbruk av personopplysninger i en moderne verden hvor teknologien gir enorme muligheter for å både hjelpe og å true din integritet.
«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.» – Grunnloven §102
Misbruk av personopplysninger kan være skadelig for enkeltmennesker, virksomheter og samfunnet, og dermed skadelig for helse, handel og demokratiet.
Ikke alle personer, virksomheter og land bryr seg. De samler og bruker som de vil, eller er apatiske om hva og til hvem de deler med. Vi kan ikke ha tillit til alle og det er den generelle holdningen i dag. Derfor trenger vi lover og regler for å minimere omfang og skade, samt endre holdning på lengre sikt. Det er det GDPR er. Det er et felles regulativ for EU og EØS. Og med krav til at «vanlige folk» skal forstå reglene (ikke bare advokater).
Vil GDPR endre holdninger som røykeloven gjorde?
EUs GDPR er et fantastisk gode for oss mennesker som lever i vårt demokratiske Europa.
Hver enkelt nasjon innførte røykelov når de følte for det og med eget innhold. GDPR er felles for EU/EØS. Alle virksomheter som selger varer eller tjenester til borgere i EU/EØS, må respektere loven, inkludert land utenfor EU. Den er i praksis global.
Jeg personlig tror denne loven er en enorm endring i holdninger om personvern
I forhold til røykeloven er GDPR enorm i omfang og har sin rot i demokratiske verdier om menneskers rettigheter og frihet. Se for deg dette om fem år: Ta en haug med personopplysninger, vis dem til alle de gjelder, del dem fritt ut til folk de ikke kjenner eller ikke vil kjenne, gi dem til virksomheter i udemokratisk land, selg dem til markedsføringsbedrifter og til forsikringsselskaper. Om du blir oppdaget, hva tror du folk vil si og tenke? Borgere i ditt lokale samfunn, i landet og i verden. Eksisterende og potensielle kunder, ansatte og investorer – hva tenker de nå? Tror du det vil ha noe i si for omdømmet? Vil det bety noe økonomisk?
Jeg personlig tror denne loven er en enorm endring i holdninger om personvern. I hele den demokratiske verden. Vi kan videreutvikle vårt demokratiske samfunn med enda høyere tillit mellom mennesker, virksomheter og stater. Personvern er grunnlaget for demokratiet, fri global handel og for enkeltmenneskets rettigheter.
Det ligger mange muligheter i et tillitsfullt samfunn, derfor ønsker jeg styrkingen av personvernet velkommen av hele mitt hjerte!
