I revidert nasjonalbudsjett for 2017 foreslår regjeringen å bevilge 25 millioner kroner i 2017 og 100 millioner kroner i 2018 for å gi en «raskere digitalisering i kommunesektoren». Det er bra at også regjeringen nå ser nødvendigheten av at kommunal sektor digitaliseres. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan dette tiltaket vil gi en raskere digitalisering av kommunesektoren.
La meg begynne med det positive. Det er flott at regjeringen nå ser behovet for å digitalisere kommunene. Kommunene leverer svært mange av de offentlige tjenestene folk bruker i sin hverdag. Det er derfor uheldig om norske kommuner blir hengende etter den digitale utviklingen som foregår ellers i samfunnet. En offentlig sektor som sakker akterut, og en stor variasjon i kvaliteten i tjenestene som leveres i de ulike kommunene, vil svekke tilliten til offentlige velferdsløsninger.
I Oslo har vi i 2017 allerede bevilget 190 millioner kroner til utvikling av digitale løsninger på tvers av kommunen. Denne innsatsen øker til 215,5 millioner kroner årlig fra 2018 til 2020. Det er fint at regjeringen nå foreslår å bevilge 125 millioner kroner totalt til fordeling på alle norske kommuner til noe som ligner det byrådet i Oslo allerede gjør. Det er også bra at regjeringen nå ser at storbyene kan ha en særlig rolle i digitaliseringen av kommunesektoren. Men her stopper også det positive.
Ikke nødvendigvis mer penger som skal til
Å tro at en sentral pott på 125 millioner kroner fordelt over to år til alle norske kommuner er det som skal til for å «gi raskere digitalisering i kommunesektoren» er urealistisk. Men, selv om summen er beskjeden er det ikke nødvendigvis mer penger som skal til for at det offentlig skal lykkes med sin digitalisering. Det gjøres mye bra rundt omkring i kommunene, og det er mange flinke IT-folk i det offentlige. Men det som har manglet er kompetanse og innsikt fra politikere.
Kommunalminister Jan Tore Sanner siteres på følgende i pressemeldingen om saken: «Kommunene leverer viktige tjenester til innbyggere og næringsliv. Digitalisering av saksbehandling, søknader og arbeidsprosesser vil være avgjørende for å gi innbyggerne gode tjenester og de ansatte gode arbeidsvilkår fremover». Altså i pressemeldingen vektlegges det at man skal digitalisere eksisterende tjenester og prosesser. Alle som har vært gjennom en reell digital transformasjon vet at det som skal til ikke er å digitalisere de prosessene vi har i dag.
Man må lage nye prosesser på bakgrunn av de mulighetene teknologien gir oss. De digitale løsningene må tilpasses innbyggernes behov. Man skal ikke måtte søke om barnehageplass, eller foreldrepermisjon. Innbyggerne må på sikt få tilbud om slike tjenester på bakgrunn av at man har krav eller behov for tjenesten. Innbyggerne vil selv, i løpet av svært kort tid, begynne å forvente at det offentlige utvikler slike tjenester. Sitater fra Sanner i pressemelding, kan tyde på at denne regjeringen ikke skjønner hva som skal til for å få til en reell digitalisering av offentlig sektor.
For å få til denne endringen i offentlig sektor, må politikere kreve at offentlige virksomheter som utvikler digitale løsninger skal forholde seg mer til innbyggernes behov enn til den offentlige virksomhetens behov. Og så må politikerne legge grunnlaget for at offentlig sektor kan levere morgendagens tjenester til innbyggerne på en annen måte enn i dag. Kun på denne måten kan vi legge til rette for å bruke digital teknologi på en effektiv måte. Dette vil imidlertid kreve at politikerne får mer kunnskap om digitalisering og det vil kreve tydelig ledelse fra politikere. Dette vil antakelig være den største endringen offentlig forvaltning kommer til å gå gjennom i årene som kommer.
Store kommuner må løpe foran
I regjeringens pressemelding pekes det også på en annen utfordring; det «at statlige etater må prioritere ressurser til IKT-prosjekter der gevinsten ikke ligger hos dem selv». Regjeringens løsning ser ut til å være at det skal utredes «en modell for kommunal medfinansiering av IKT-prosjekter, der staten står for storparten av utviklingskostnadene, mens gevinstene i stor grad havner i kommunene». Dette kan i realiteten bety at regjeringen legger opp til at kommune-Norge nå skal få regning for store statlige digitaliseringsprosjekter. Satt på spissen kan dette bety at staten pålegger kommunene å bruke Digipost og trekker inn penger fra kommunene for å få dem til bruke løsningen.
I relasjonen mellom kommune og stat vil det være avgjørende at ikke statlige milliardprosjekter tres nedover kommunene og kommunene får regninga. Staten har ikke kompetanse til å gjøre dette. Det vil heller ikke være bra for kommuneøkonomien. Det er imidlertid åpenbart at ikke alle kommuner kan lage sine egne løsninger. Store kommuner med større fagmiljøer må løpe foran og la mindre kommuner trekke fordelen av det som lages i de større kommunene. På denne måten sikrer man både nærhet til innbyggeren, synergier, effektiv ressursbruk og likeverdige kommunale tjenester uavhengig av om du bor i en stor eller liten kommune.
Jeg opplever at regjeringens forslag er et halvhjertet forsøk på å vise, i et valgår, at de skjønner det er et behov for en raskere digitalisering av kommunesektoren. Slik jeg imidlertid leser forslaget viser det først og fremst at raskere digitalisering i kommunesektoren nok krever en ny regjering.
Robert Steen, byråd for finans i Oslo
Les også: Regjeringen vil belønne kommuner som utvikler IT-løsninger som kan brukes av andre »
