Med stadig nye utfordringer innen IKT-området, er det viktig at oljeindustrien etablerer både en grundig forståelse av risiko og sårbarhet, men også bygger opp solid kompetanse på dette området.
Oljeindustrien diskuterer mye digitalisering og omstilling om dagen, som under Norsk olje og gass’ årskonferanse tidligere i år. Og utviklingen og beslutninger innen digitalisering går fort om dagen. Muligens en smule for fort, sett fra et sikkerhetsperspektiv.
Implementering av nye og kostnadsbesparende digitale løsninger virker til tider å gå på bekostning av sikkerhet. Kritikken av Statoils outsourcing av tjenester til India er et eksempel på at industrien har utfordringer med analyse av risiko og sårbarhetsanalyser og kompetanse på IKT området.
Det er naturlig nok utfordrende å etablere en god forståelse knyttet til hvilken risiko og sårbarhet denne omstillingen bringer med seg.
Bra at Statoil kommuniserer utfordringene med å sette ut
Statoils konsernsjef Eldar Sætre uttrykte dessuten nylig at han ser store potensialer og at selskapet vil frem mot 2020 investere mellom en og to milliarder kroner på sitt «digitale taktskifte», som virker som en nødvendig vei å gå for kostnadseffektive løsninger og økt konkurransekraft. De nevnte utfordringene rundt Statoils IT-ousourcing til India tydeliggjør viktigheten av investeringer på digital kompetanse fra et sikkerhetsperspektiv.
Den nylig utgitte IKT-meldingen (Meld. St. 38) er sånn sett velkommen, ved at den tar opp viktige sikkerhetsaspekter knyttet til omstillingen. Den tar opp blant annet regelverk, petroleumstilsynets rolle og oppfølging av kritiske hendelser, men burde i langt større grad også inkludert og lagt vekt på bruken av risiko- og sårbarhetsanalyser og nødvendigheten av digital kompetanse. Det er uheldig at Stortingsmeldingen i sine anbefalinger for industrien ikke ser mer i den retning. Operatørfeilen i India som førte til produksjonsstans på Mongstad i 2014 viser så altfor tydelig viktigheten av et slikt fokus.
Det er på mange måter bra at Statoil nå kommuniserer tydelig utfordringene med å sette ut kritiske oppgaver. Dette er viktige utfordringer for sikkerheten i oljeindustrien, og treffer flere andre selskaper som vurderer outsourcing og som har utfordringer på IKT området. Forhåpentligvis bidrar Statoils fokus på dette, som også kommentert fra Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg, at industrien tydeligere ser viktigheten av, og behovet for, å bygge sterke miljøer på digital kompetanse i Norge.
Det er særdeles viktig å finne gode IKT-løsninger som ivaretar både sikkerhets- og verdiskapningshensyn, mer enn målsetninger om økt digitalisering og raskere flyt av informasjon. Oljeindustrien har lenge vært en bærebjelke for norsk teknologi- og kompetanseutvikling. Å bygge videre på dette fundamentet er sikkerhetsmessig et godt utgangspunkt for å lykkes i omstillingen til digital teknologi. Men det krever at industrien er grundig, og forstår de veivalg som tas.
Kanskje er det på tide med en refleksjon over hvor industrien er på vei, og hvordan omstillingen påvirker risiko og sårbarhet.
