«Dei prata om at data skulde heile landet få: Det ska byggjast nettverk tå fiberoptisk tråd. Nei, du verden kor dei stelle te, sa han Per. Men du veit, me får en alder her», sang Hellbillies om bredbåndsutbyggingen i 2001. Siden da har mye skjedd, men sangen «By og land» viser ennå forskjellene som finnes rundt statlig utbygging her i landet. Heldigvis er det nå enighet mellom regjeringspartiene, Krf og Venstre om at vi skal øke midlene til bredbåndsutbygging i distriktene i 2017 til 45 millioner kroner. Med blågrønt samarbeid kan Hellbillies forhåpentligvis stryke denne strofen fra «By og land» om ikke så mange år.
Årets budsjettforhandlinger har vært harde, det er de alltid når du har partier rundt bordet med sterke meninger om landets framtid. Mye av fokuset i løpet av forhandlingene var på miljø-tiltak, men distriktssatsingen har også vært en sentral del av forhandlingene. Vi har nå fått et distriktsbudsjett vi kan si oss fornøyd med. Noe av det viktigste i distriktspakken er bredbåndsatsingen.
Utfordrende å bygge bredbånd i Norge
Norsk geografi gjør det utfordrende å bygge ut bredbånd i hele landet. Kommersiell utvikling av bredbåndsnettet har ført til god og rask utbygging i de mer urbane delene av Norge, men i 2015 søkte samtlige fylker, unntatt Oslo, om kommunalt tilskudd for å bygge ut bredbånd. Kun 78% av landets husstander nyter godt av 100 Mbit/s nedstrømskapasitet. Dette viser behovet for å supplere den kommersielle utbyggingen med et kommunalt tilskudd. Bredbåndstilgang er enda viktigere i distriktene enn i byene, fordi det ofte er lenger å reise til sine lokale tjenesteytere. Bredbånd gjør det mulig å bo og jobbe i distriktene uten å leve med dårligere utvalg av tjenester.
Kun 37% av husstander i distriktene har tilbud om såkalt neste-generasjons-bredbånd
Det har ellers skjedd mye i bredbåndsteknologi i de siste årene og framtidens behov vil være raskere bredbåndstilgang enn 100 Mbit/s nedstrømskapasitet. Her er det en enda større forskjell på bygd og by. Kun 37% av husstander i distriktene har tilbud om såkalt neste-generasjons-bredbånd. Rask og stabil bredbåndstilkobling er viktig for de aller fleste kunnskapsjobber, og forskjellen mellom by og land gjør det vanskeligere for bedrifter å bli i distriktene. I en tid der stadig flere offentlige tjenester blir digitalisert og hvor digital tilgang er viktig for ungdom flest har vi ikke råd til å la bredbånd stå på stedet hvil i distriktene.
Regjeringen må ujevne forskjeller mellom by og land
På samme måte som gode veier og togforbindelser i sin tid bant landet vårt sammen og gjorde det mulig å bo ett sted og jobbe et annet har bredbåndsutbygging gitt distriktspolitikk ny giv. Når vi ser at markedet ikke kan løse utbyggingsutfordringer for alle kommunene våre må regjeringen ta ansvar og utjevne denne forskjellen mellom by og land.
Troen på fremtidsrettet næringsutvikling og et samfunn som blir bygd på grasrotnivå forener den blå-grønne siden av norsk politikk. Det er derfor naturlig at vi kom fram til denne gode løsningen som sikrer videre utbygging av bredbånd i distriktene og dermed legger til rette for næringsutvikling og tilgang til offentlige og private tjenester på landet som i byen. Investeringen viser at de blå-grønne partiene ikke bare tar de tradisjonelle distriktspostene på alvor, men også jobber for en framtidsorientering som vil gjøre det mulig for folk å bo i hele landet. Dette er bra for verdiskapning både i byen og på landet.
