Eierne til Kunnskapsforlaget, Aschehoug og Gyldendal, har stilt en garanti på 20 millioner kroner. I tillegg har forlaget fått ti millioner kroner i midler fra Stiftelsen Fritt Ord.
Disse 30 millionene skal sørge for at et oppdatert bokverk vil stå ferdig til 100 årsjubileet for Store Norske Leksikon i 2005. I tillegg vil forlaget oppdatere databasen og den elektroniske utgaven.
En stor multimediesatsing blir det ikke. Opprinnelig hadde forlaget krevd at det offentlige skulle subsidiere satsingen og at staten de nærmeste to årene skulle forplikte seg til å bli storkunde gjennom et prøveprosjekt i undervisningssektoren. Kunnskapsforlaget mente forlaget trengte 27 millioner kroner årlig for å finansiere satsingen.
- Vi er fantastisk glade for midlene fra Fritt Ord, og det er klart dette gir oss et lite pusterom. Men det er samtidig kun en delvis løsning som blir et helt annet prosjekt og av et helt annet omfang enn det vi opprinnelig hadde planlagt, sier administrerende direktør Kristin Weidemann Wieland i Kunnskapsforlaget til digi.no.
Konkurrenten Cappelens Forlag og administrerende direktør Sindre Guldvog advarte tidlig mot det de kalte 'favorisering' og 'konkurransevridning' og sendte også inn sitt eget anbud.
I forbindelse med Fritt Ord-donasjonen fortsetter Guldvog og mener at stiftelsen må passe seg for ikke å skape ulike konkurranseforhold.
Les saken her:
Den opprinnelige meldingen var at forlaget permitterte 20 ansatte som en konsekvens av avslaget. Wieland korrigerer i dag dette antallet til 15 personer før jul i fjor, hvor flere har skaffet seg nye jobber. Syv har blitt sagt opp, mens forlaget har kunnet ta inn fem ansatte i redaksjonen. Disse skal oppdatere verket de neste tre årene. I tillegg opplyser hun at de involverer mange andre redaktører enn de fem som skal holde leksikonet vedlike.
- Noen ganger skulle man tro at Store Norske er det eneste vi driver med i Kunnskapsforlaget. Redaksjonen hos oss er mye større enn som så, og det er viktig med tverrfaglige bidrag i et slikt stort verk, sier hun.
Statsråd Kristin Clemets respons til å bli leksikonkunde var å utsette avgjørelsen for å vurdere flere alternativer og komme tilbake til saken på et senere tidspunkt. Hun ville ikke foreta en forhastet avgjørelse ved å plukke ut én aktør, like etter at hun tilrådte som utdannings- og forskningsminister i fjor høst.
Wieland fastholder imidlertid at Stortinget har pålagt statsråden å videreføre ideen med et nasjonalt elektronisk oppslagsverk, et verk som blant annet skal gjøres disponibelt for utdanningssektoren i Norge.
- Den elektroniske utgaven til Kunnskapsforlaget vil kun bli indirekte oppdatert gjennom oppgraderingen vi gjør med bokverket, sier hun og innrømmer at hun fortsatt har et håp om at statsråden vil fatte en avgjørelse i Kunnskapsforlagets favør.
