Kunnskapsforlaget permitterer 20 leksikonansatte

Det kom slett ikke som en overraskelse, men tirsdag ble det klart at Kunnskapsforlagets styre ikke tok sjansen på å drive kunnskapsbasen og Store Norske Leksikon videre, uten garantier fra det offentlige.

Det var torsdag i forrige uke at statsråd Kristin Clemet sjokkerte hele Kultur-Norge med beskjeden om at verken Kunnskapsforlaget eller alliansen rundt Cappelen ville få offentlig støtte for sine planer for en nasjonal kunnskapsbase.

Begge de to norske forlagene hadde håpet å bli valgt som prøvekanin for å teste ut en kunnskapsbase i norske bibliotek og utdanningsinstitusjoner de nærmeste to årene. Men Clemet synes begge anbudene, som lå i området 50-60 millioner kroner, var kostbare og at det var for mange usikkerhetsmomenter knyttet til prosjektet.

Dermed vraket hun de to tilbudene og vil heller utrede videre, for eventuelt å finne ut om en kunnskapsbase kan blir satt i en større offentlig sammenheng, som for eksempel i forbindelse med eNorge-planene.

Men dette har ikke Kunnskapsforlaget hatt tid til å vente på. I et ekstraordinært styremøte tirsdag, besluttet selskapet å la være å bruke ressurser på å oppdatere basen etter 15. november og utstede permisjonsvarsel blant 20 årsverk i forlaget.

Alle disse årsverkene er direkte knyttet til leksikonarbeidet og verken internettutgaven eller papirutgaven vil bli oppdatert, selv om Einarsson opplyser at de vil ha leksikonverket i bokform på lager og fortsette salget på det.

- Da jeg kom inn som styreformann i januar 2000, gjorde vi en bedriftsøkonomisk analyse. Da bestemte vi oss for ikke å legge ned den nasjonale basen, selv om forlaget hadde tapt 80 millioner året før. Jeg har jobbet med dette i snart to år til regjeringen fattet sin beslutning i forrige uke, forteller Einarsson.

I år 2000 tapte forlaget nye 30 millioner, hovedsakelig på grunn av en ulønnsom satsing i privatmarkedet på internettleksikonet. Hvor mye tapene blir i år, vil ikke Einarsson ut med. Men styreformannen hadde gamblet med at statens milliontilskudd skulle kunne hjelpe selskapet til balanse i regnskapet.

- Men kan dere ikke fortsatt drive videre og håpe at det vil dukke opp en løsning etter hvert?

- Vi følte ikke vi kunne drive videre for eiernes regning, svarer Einarsson. Det er de to store norske forlagshusene Aschehoug og Gyldendal som eier hver sin andel av Kunnskapsforlaget.

Han opplyser at de etter styremøtet tirsdag har gått ut med en oppfordring til regjering og storting om å revurdere saken. I tillegg vil forlagsledelsen gjerne ha offentliggjort innstillingen som en hurtigarbeidende komité under Jon Bing stod bak.

Flere opposisjonspolitikere, blant annet fra Arbeiderpartiet, har i mediene i løpet av tirsdagen sagt seg villig til å berge kunnskapsbasen. Ap har sagt partiet vil ta det opp allerede førstkommende torsdag I Stortinget.

- Vi håper jo, men vet ikke endelig utfall i en slik prosess, sier Einarsson. Han kaller det for en skandale at regjeringen ikke vil bidra med økonomisk støtte og tror det vil koste mye mer enn der anbudene ligger i dag, det vil si rundt 2- 300 millioner kroner for å plukke opp tråden på ny og lage en skikkelig kunnskapsbase.