Kunnskapsforlaget: - Tragisk beslutning for Kunnskaps-Norge

De to store eierne, Aschehoug og Gyldendal har i lang tid subsidiert driften i kunnskapsselskapet og gått med store tap de siste årene.

Nå satset de stort på offentlig livredning. De nærmeste to årene skulle staten i et prøveprosjekt forplikte seg til å bli en storkunde med sin offentlige bibliotekvirksomhet og gjennom undervisningssektoren.

Det blir det foreløpig ikke noe av.

Høyres statsråd Kristin Clemet bestemte i dag at hun ikke kunne godta de to tilbudene som var lagt inn på nasjonalt internettleksikon.

- For det første er dette en tragisk beslutning for Kunnskaps-Norge. Det ville vært en enestående mulighet til å ligge i front internasjonalt. Det er også svært overraskende at dette kommer fra et parti som i valgkampen gjorde kunnskap og skole til sitt varemerke. Flere av regjeringens medlemmer har også engasjert seg personlig i dette, hevder hun og vil ikke nevne navn.

Men det klart mest alvorlige for Kunnskapsforlaget, blir det bedriftsøkonomiske.

- De siste halvannet året har vi drevet dette utelukkende i påvente av myndighetene. Det er veldig overraskende at regjeringen tør å ta ansvaret for denne beslutningen. Det er ikke lenger noe inntektsgrunnlag for det som til nå har vært Norges klart største oppslagsverk. For oss blir det et spørsmål om norsk leksikons fremtid, basert på at vi har bygd dette verket gjennom 100 år, mener hun.

- Dette får naturlig nok alvorlige konskevenser for forlaget. Det skal være et ekstraordinært styremøte på tirsdag, hvor konsekvensene av regjeringens beslutning vil bli diskutert. Det som er klart er at tålmodigheten til våre eiere har tatt slutt, sier hun og mener forlaget har vært edruelig i sitt tilbud til departementet.

Et av Kristin Clemets ankepunkter er at den økonomiske rammen for anbudene er for høy. Kunnskapsforlaget krevde 66 millioner kroner.

Tidligere i dag var Wieland klar i sine uttalelser overfor digi.no: Et eventuelt nei vil kunne bety kroken på døra for nettutgaven av Store Norske Leksikon.

For konkurrenten Cappelens Forlag betyr ikke avslaget fullt så mye. Administrerende direktør Sindre Guldvog har tidligere advart mot et statlig kunnskapsmonopol og sagt at de har vært usikker på om forlaget skulle legge inn et tilbud.

Han har videre sagt at han håper staten virkelig har behov for internettleksikon og avslørte i dag at forlaget med sitt tilbud var like mye opptatt av at Kunnskapsforlaget ikke skulle få tilslaget, som at de selv skulle få det.

- Det er mer som står på spill enn selve kontrakten. Det er nok ikke et være eller ikke-være for Cappelen, men dette er i hvert fall et konkurransepolitisk spørsmål. Skulle departementet velge det andre alternativet, vil det bli en ytterligere maktkonsentrasjon, noe som selvsagt vil være svært betenkelig, sa han tidligere på dagen til digi.no.

Cappelen har imidlertid lansert en sterk leksikonallianse, der blant andre NRK, Schibsted og Nasjonalbiblioteket inngår.

Ifølge direktør Åse Ryvarden skal de se på mulighetene med å gå videre med prosjektet uten staten på kundesiden.

- Nå er løpet helt kjørt for dette prosjektet, dét er det ingen tvil om. Cappelen vil vurdere hva som er aktuelt fremover, sier Ryvarden til digi.no.

- Vi har ingen planer om å legge ned nettleksikonsatsingen. Det vi må gjøre, er foreta en ny, strategisk vurdering. Dette vedtaket medfører ingen endringer, verken i vår organisasjon eller på bemanningssiden. Hvis vi hadde fått midlene, kunne vi imidlertid ha økt ambisjonsnivået, sier hun og garanterer at Cappelen vil satse videre på leksikon i alle format, inkludert elektronisk og papir.