Totalt har analysen funnet 177.077 språklige angrep, mens nesten 41.000 kommentarer kan kategoriseres som hatprat. Det kommer fram i en pressemelding fra NTB.
Den største andelen av de språklige angrepene foregår i kommentarfeltene hos politikere.
Kvinner og muslimer
Særlig to grupper blir mål for hatprat på Facebook. Nesten 30 prosent er rettet mot muslimer, mens kvinner er målet for knapt 17 prosent av hatpraten. Analysen er utført av byråene Common Consultancy og Analyse og Tall har gjennomført for Nordic Safe Cities.
– Hatprat er et stort problem, spesielt fordi noen grupper i samfunnet er mer sårbare for hat enn andre. Risikoen er at de trekker seg fra den offentlige samtalen og at de vegrer seg for å engasjere seg politisk. Det gjør den enkelte sårbar, og samtidig blir vårt demokrati fattigere og mindre representativt, sier Jeppe Albers, sjef i Nordic Safe Cities.
Skal legge til rette for digital forebygging
Selskapet Analyse og Tall har utviklet en helt ny algoritme som har analysert 10,4 millioner kommentarer for hatprat og språklige angrep på norske Facebook-sider i perioden 2020-2022.
– Ved hjelp av kunstig intelligens gir analysen oss et unikt innblikk i ytringsklimaet i den norske Facebook-debatten. Gjennomgangen av Facebook-kommentarer dokumenterer hvilke temaer som genererer de hardeste debattene, og hvilke samfunnsgrupper som oftest er gjenstand for hatprat, sier Ane Kathrine Strand, partner i Analyse og Tall.
Vil skape trygghet på nettet
Nordic Safe Cities er en organisasjon med medlemsbyer i hele Norden. Organisasjonen vil styrke fellesskapet, skape tryggere lokale demokratier og motvirke ekstremisme. Dette gjelder også på nettet.
– I Norge og Norden har vi en lang tradisjon for gode forebyggende tiltak, men vi har vært altfor trege til å innse omfanget av den polariseringen, ekstremismen og radikaliseringen som foregår online, og til å transformere våre forebyggende systemer til å gjelde også i den digitale verden, sier Albers.
Nordic Safe Cities har utviklet digitale tiltak i flere av sine norske medlemsbyer, med et mål om å hindre at hatefulle kommentarer får stå uimotsagt.
I Oslo kommune har de eksempelvis innført en helt ny Moderasjonskodeks, som gir ansatte retningslinjer for når de skal slette eller moderere støtende kommentarer på Facebook.
Baseres på åpen kildekode
Algoritmen som ligger til grunn for analysen vil bli gjort tilgjengelig som «open source».
Alle som jobber med digital forebygging, vil kunne bruke algoritmen som verktøy i sitt arbeid fremover.
