– Dersom vi skal sikre et bærekraftig velferdssamfunn trenger vi nye næringer som skaper arbeidsplasser og økt verdiskaping. Datasentre er en spennende næring som kan bidra til dette, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Torsdag formiddag la han og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) fram regjeringens nye datasenterstrategi. De viktigste tiltakene er å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr- og installasjoner – maskinskatten – og reduksjon av elavgiften, som har vært kjent en stund.
– Allerede nå merker vi en effekt av dette i form av betydelig økt internasjonal interesse og signeringer for nyutbygging av datasentre i Norge. Norge har alle forutsetninger for å lykkes her, nå må vi tørre å gå ut internasjonalt og skryte av det, sier fagsjef for digitale næringer i Abelia, Kjetil Thorvik Brun til NTB. Abelia er NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter.
Grønn næring
For å fungere optimalt trenger et stort datasenter mye energi, helst fornybar energi, noe Norge kan tilby sikker og stabil tilgang på, til en svært gunstig pris, særlig når elavgiften reduseres i strategien. Det er også behov for nødløsninger og tilgang til nødstrøm. I tillegg er det en forutsetning med et kjølig klima når sentrene skal tempereres. Norge regnes også som svært trygt å operere i og ligger som nummer to i verden på konsulentselskapet Cushman & Wakefields risikoindeks for datasentre , med god infrastruktur, stabilt demokrati og EU-tilpasset regelverk.
Regjeringen ønsker at så mange som mulig såkalte hyperscale-sentre skal legges til Norge. Dette er svært store, kundetilpassede datasentre som tilbyr drift og vedlikehold av IT- og nettverksløsninger. I 2015 var det ifølge Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 259 slike sentre globalt, i 2020 vil det være 485. Disse vil stå for over halvparten av all datatrafikk i verden.
Dyrt
Strategien ble lagt fram ved datasenteret Green Mountain på Rennesøy i Rogaland. De markedsfører seg nettopp med tilgang til 100 prosent fornybar energi og gratis kjøling 365 dager i året, men nevner også kompetansenivå og teknologiske fortrinn som årsaker til at de er lokalisert i Norge.
I strategien er totalt 100 millioner kroner allerede varslet bevilget for å legge til rette for flere fiberkabler til utlandet. 40 millioner kroner skal i år brukes til en pilot for alternativt kjernenett. Det skal også komme nye graveregler for ledninger i offentlig veigrunn, noe Solvik-Olsen bemerker vil komme befolkning og øvrig næringsliv til gode, ikke bare datasenterinvestorer.
Thorvik Brun i Abelia roser strategien, men understreker at mer gjenstår.
– Vi trenger en koordinert internasjonal markedsføring av Norge som datasenternasjon for å tiltrekke oss nye sentre og kunnskapsarbeidsplasser. Vi er videre svært bekymret for opposisjonens forslag om å innføre egne skatteregler for IT-giganter som Google, Apple, Amazon og Facebook. Det kan ødelegge for regjeringens datasenterstrategi og norsk IT-næring. En slik særskatt vil medføre at IT-gigantene prioriterer andre land for sine satsinger, sier han.
IKT-Norge: – Vi har fått mye av det vi ba om
IKT-Norge mener regjeringens nye strategi er offensiv, men at staten likevel må være en mer aktiv pådriver.
– Dette er en offensiv målsetting om Norge som et attraktivt datasenterland! Strategien involverer flere departementer og veiledere både for nordmenn og utlendinger slik at de raskere skal finne fram i reguleringståka, skriver Roger Schjerva i en kommentar på e-post til digi.no. Han er sjeføkonom i IKT-Norge og leder organisasjonens forum for datasentermedlemmer.
Han skriver videre at de har fått mye av det IKT-Norge har bedt om.
– Regjeringen har levert svært mye for å legge forholdene til rette for at Norge kan ta en stor andel av den eksplosive veksten i etterspørselen etter lagringskapasitet og behandling av data. Det er ryddet opp i vanskelige skattesaker og det er satt i gang et arbeid med å styrke ekomnettene for framtida både innad i landet og med flere overføringsveier ut av landet. Her fortjener Regjeringen ros, sier Schjerva, men legger til: – Strategien kunne handlet mer om hva som skal gjøres framover.
Schjerva savner imidlertid en mer bevisst bruk av offentlig sektor som motor for å fremskynde markedsutviklingen.
– I vårt innspill til Regjeringen viste vi til erfaringene fra Nederland der staten som en stor datasenterkunde har forhandlet fram produkter og priser med store volumer og langsiktige avtaler for fem datasentre plassert rundt i landet. På denne måten kan staten som markedsaktør være en pådriver for utvidet kapasitet og styrket infrastruktur. Regjeringens eget fagorgan, Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet, har også pekt på dette forslaget.
