Lær Kidsa Koding har det trangt økonomisk. Uten hjelp fra bransjen overlever kanskje ikke kodeinitiativet året. Hele IT–bransjen må være sitt ansvar bevisst, mener bransjetopper Digi.no har vært i kontakt med.
– Lær Kidsa Koding har det vanskelig økonomisk. Kassa er ikke helt tom, men det begynner å bli trangt, sier initiativtaker Simen Sommerfeldt.
Non-profit
I 2012 startet han non–profit–organisasjonen sammen med tidligere IKT–Norge-profil Torgeir Waterhouse og Helge Prestrud Aastad i Statnet.
.jpg)
Siden den gang har det skjedd mye.
Selskapet har fått én ansatt og de organiserer kodeklubber og produserer læringsmateriell for norske barn og unge.
Over 100.000 barn deltar i den årlige kodetimen som arrangeres sammen med norske skoler.
Frem til i dag har Samsung støttet organisasjonen med over fem millioner kroner, men teknologigiganten har trukket seg ut for å satse på startups.
– Samsung har vært veldig rause med oss i mange år, men fra nyttår ville de skifte fokus og satse på andre prosjekter, sier Sommerfeldt.
Store ambisjoner
Lær Kidsa Koding ber nå en samlet norsk IT–bransje om økonomiske midler for å overleve og utvikle organisasjonen videre.
For selv om økonomien nærmest ligger brakk, har Sommerfeldt og co store ambisjoner. De ønsker å starte flere kodeklubber, fornye oppgaver og læringsmateriell og jobbe sammen med utdanningsmyndighetene i Norge for å gjøre det enklere å få inn koding i flere fag.
I tillegg vil de arrangere kurs og annen bistand for norske lærere.
Allerede er det etablert 190 kodeklubber over hele landet. Det arrangeres 1 400 kodearrangementer for barn og unge årlig der over 50.000 barn har deltatt på fritiden.
Flere støtter
Allerede har flere selskaper kastet seg på. Schibsted, Cisco, Tekna, Bouvet, Statnet, Sparebankstiftelsen Hedemark og Homenet. Men organisasjonen trenger mer hjelp om de skal overleve.
– Mange frivillige bidrar med tid og innsats, men vi trenger å kanalisere energien og bidragene for å hjelpe barna til å bli digitale skapere. Vi har hatt enorm suksess takket være alle de frivillige, men vi trenger mer krefter som kan koordinere alt.
– Vi som startet dette skjønte fort at det var behov for at noen kunne jobbe på fulltid.
– Derfor ønsker vi å ha flere årsverk i tillegg til den ene stillingen vi har. Samlet sett er det behov for noen som kan håndtere kodeklubber, en som kan ta seg av kommunikasjon, oppfølging av partnere og kjøre arrangementer, og så noen som kan fortsette å støtte skolene og utvikle læringsmateriellet videre, sier Sommerfeldt til Digi.no og inviterer alle selskaper som kan bidra økonomisk om å ta kontakt.
Bransjen trenger kompetanse
Teknologisjef Sven Størmer Thaulow i Schibsted sier Lær Kidsa koding har vært et svært vellykket initiativ som for alvor ha fått fart på koding i det norske skolesystemet.
Han mener modellen er suveren, og Schibsted tror en oppbemanning og styrking av økonomien må til for å satse videre.
– Som de fleste andre, mener vi også at alt for få mennesker utdannes innen teknologi i Norge. For å vekke interessen for disse fagene, må man starte i grunnskolen. Teknologi er altoverskyggende i alle industrier, og derfor går Schibsted inn med penger. For oss er dette en investering i fremtiden, sier Størmer Thaulow.
Et problem overalt
Han sier Norge er avhengige av folk som kan drive med digital tjenesteutvikling, og behovet kommer bare til å bli større og større.
– Jeg synes norske selskaper må være sitt ansvar bevisst og gå inn med penger. Vi kan ikke belage oss på at det er noen få ildsjeler som skal drive dette videre. Alle som trenger utviklere og kompetanse må bidra, sier Størmer Thaulow.
Problemet er ikke unikt for Norge, også i Sverige og Finland sliter de med det samme, sier teknologisjefen.
Norgessjef Trine Strømsnes i Cisco er helt på bølgelengde med sin tidligere kollega. Hun mener det er essensielt at norske barn og unge får opp interessen for realfag.
Alle må bidra
Uten initiativer som Lær Kidsa Koding, vil tilfanget til teknologistudiene bare bli lavere, mener hun. Spesielt er initiativet viktig for å få jenter interessert i teknologi, tror Strømsnes.
– Vi må få opp interessen for realfag i skolen, og vise barna hvilke spennende muligheter de får senere i livet ved å fordype seg i dette. Interessen for disse fagene hos niende- og tiendeklassinger er ikke der om ikke initiativ som Lær Kidsa Koding kan vise dem hva man kan gjøre.
– Alle norske teknologiselskap må være med å bidra! Det har blitt et samfunnsproblem at de unge ikke interesserer seg for teknologi tidlig nok, legger hun til.
– Hele bransjen sliter med å finne folk med nødvendig kompetanse, da må man også bidra selv. Cisco mener fokuset må flyttes fra for eksempel petroleum til teknologi og algoritmer. Derfor støtter vi også Lær Kidsa Koding med penger, sammenfatter norgessjefen til Digi.no.
