Hjort Christensen påpeker at det er store forskjeller på hvordan bransjetilpassede forretningsystemene er laget og hva de således gir. Han deler dem opp i tre grupper:
- De mest avanserte løsningene kommer der leverandøren selv har kodet om sin basis-applikasjoner og integrert sammen en ferdig bransjeløsninger. Dette gir en homogen løsning du er garantert at virker, påpeker BI-professoren. Her er SAPs mange industri-løsninger gode eksempler.
En annen modell er at en leverandør har tatt sitt system og alliert seg med noen nisjeleverandører. Leverandøreren har tatt ansvaret for integrasjonen, noe som gir kunden trygghet. Et eksempel på dette er Microsoft Navisions allianse med SI Data. Her har SI Data oversatt og integrert en tysk bilbransje-løsning mot økonomisystemet til Navision for å skape et forretningsystem for bilforhandlere.
- Den enklere varianten er når leverandøren har tatt sitt generelle system og laget en bransjeløsning ved å legge inn et ferdig oppsett med prosesser.
- Slike løsninger har bygget inn bransjens arbeidsmodeller og begrepsapparat. Dette reduserer både tilpasningskostnaden og ikke minst prisen på å lære opp bedriftens brukere som finner igjen ordene og begrepene de bruker fra før.
I valget av bransjeløsning påpeker Hjort Christensen flere viktige råd som kan forkorte jakten.
- Se på hva konkurrenter og andre i din bransje har valgt. Har de suksess med en løsning, er dette en god indikator. Men ikke se deg blind på din bransje. Du har kanskje mer til felles med andre verksteder enn med resten av bilbransjen, påpeker han overfor digi.no.
Et annet råd han har er å sjekke hva slags erfaring leverandøren har på å kunder av din størrelse og i din bransje.
- Har leverandøren folk som virkelig kjenner din bransje, kan både pris og risiko begrenses kraftig, mener Hjort Christensen.
