Mikrobetalinger på nett er blitt ensbetydende med Paypal. Går man åtte år tilbake i tid var markedet helt åpent. Da Magne Jordanger og andre nordmenn etablerte Contopronto 24. februar 2000, hadde de troverdige forhåpninger om å erobre verden med sin løsning, LUUP.
– Så kom Paypal og tok hele markedet, forteller Lauren Martin og Thomas Bostrøm Jørgensen, henholdsvis markedsutvikler og daglig leder i selskapet i dag. –I 2004 var det klart at hele forretningsmodellen må tenkes gjennom på nytt. Knut Brundtland ble styreformann, og det ble bestemt å satse på å etablere LUUP som mobil betalingsløsning i Tyskland og Storbritannia.
Dette arbeidet tok to år. Jørgensen og Martin sier til digi.no at etableringene må betraktes som forholdsvis vellykkede, særlig i Tyskland, der LUUPAY er blitt den ledende mobile betalingsløsningen.
– I 2007 gikk vi enda en gang gjennom forretningsmodellen, og vi endte opp med å gjennomføre store forandringer.
Det viktigste var å endre fokus, og begrense LUUP til bare å være et nettverk for betalinger basert på bruk av mobiltelefon. Jørgensen forklarer det slik:
– Slik LUUP fungerer i Storbritannia og Tyskland, er vi formelt sett en finansinstitusjon som formidler betalinger. I denne rollen er vi regulert av europeiske myndigheter, og kan ikke etablere oss utenfor EØS-området. Vår nye modell går ut på å konsentrere oss utelukkende om å formidle selve betalingene, og ikke lenger kombinere dette med å være en selvstendig finansinstitusjon.
Denne ideen innebærer at for at noen skal bruke LUUP til å overføre et pengebeløp, må vedkommende ha et forhold til en bank som har gått med å tilby LUUP som tjeneste til sine brukere. Den som mottar pengene, behøver derimot ikke å ha noe kundeforhold til en bank.
– Vi må inngå partnerskap med banker og finansinstitusjoner. Vi tilbyr vår tjeneste, et nettverk for sikker overføring av penger, til banken, og banken tilbyr sine kunder en mulighet til å overføre penger ved å bruke en mobiltelefon. Penger kan overføres til hvem som helst som disponerer en mobiltelefon. Dette konseptet er unikt: Ingen andre enn vi er i gang med å bygge opp et internasjonalt nettverk for overføring av penger med mobiltelefon. Andre som kan konkurrere med dette konseptet, er fortsatt på stadiet der de utvikler teknologien.
Jørgensen og Martin snakker altså om et betalingsnettverk for mobilbrukere, der etablerte finansinstitusjoner står for selve betalingene, slik at LUUP slipper å ta på seg denne rollen.
Neste trinn er å avgrense målgruppen: Hvem er først og fremst opptatt av å få en slik tjeneste?
LUUP mener å ha avdekket en gruppe som umiddelbart vil kunne spare store summer på deres nye løsning: Arbeidere fra land som India, Pakistan og Bangladesh som har ikke-varige jobber i rike oljeland på den arabiske halvøya.
– Land som De forente arabiske emirater og Saudi Arabia er helt avhengige av utenlandsk arbeidskraft til byggevirksomhet og industri. Arbeiderne lever så sparsomt som mulig, og sender mesteparten av det de tjener tilbake til familiene i hjemlandet. I dag er disse prisgitt selskaper som Western Union og Moneygram for å overføre penger. Dette er selskaper som vet å ta seg betalt: For en overføring over landegrenser kan gebyret komme opp i 35 prosent.
Jørgensen mener LUUP vil kunne vinne fram med sitt alternativ overfor både arabiske banker og fremmedarbeiderne i oljestatene.
– Med vår modell overføres pengene like fort som en tekstmelding. Erfaringen viser at det første indiske, pakistanske og bengalske arbeidere gjør når de kommer til en oljestat, er å skaffe seg en mobiltelefon. Banken behøver ikke satse på å gi dem en fullverdig bankkonto med betalingskort, kredittkort og det hele. Vår tanke er at de kan nøye seg med å etablere en ordning der arbeiderne betaler inn til en slags kontantkonto i banken, opprettet nettopp med tanke på at beløpet derfra skal kunne disponeres gjennom LUUP.
Denne ordningen kan gi gjestarbeiderne langt lavere gebyrer enn dem de må betale i dag, samtidig som overføringene skjer langt raskere. Bankene som samarbeider med LUUP får samtidig en ny inntektskilde. Med andre ord: Alle tjener på det, unntatt dem som i dag overpriser sine tjenester. Jørgensen bedyrer at det koster lite for banker å bli med på LUUP-nettverket og tilby rimelige internasjonale pengeoverføringer.
– Et annet marked vi ser for oss, er det kinesiske. Der er det anslagsvis 120 millioner interne gjestarbeidere, som stadig veksler mellom byene og sine hjemsteder på landsbygda. Videre muligheter er gjestarbeider fra Nord-Afrika i det sørlige Europa.
18. mai lanserte LUUP en tjeneste i samarbeid med Bank of Abu Dhabi.
– Vi håper å kunne vokse til nærmere en million brukere neste år. Vår visjon er å være virkelig globale. Vi må ta et området om gangen. Får vi det til, ligger vi an til eksponentiell vekst i brukere og transaksjoner.
LUUP må ta på seg ansvaret for sikkerheten i nettverket og for å overholde alle offentlige krav til personvern. Bankene på sin side har ansvaret for å sjekke brukernes identiteter. Modellen er laget med tanke på at hver av partene gjør det de kan best. Foreløpig er det bare snakk om å håndtere internasjonale pengeoverføringer. Men grunnlaget er lagt for å kunne utvide tjenesten til også å håndtere betalinger av fakturaer.
På brukerens mobil, er en Java-applikasjon den foretrukne løsningen, selv om det også går an å opprette en like sikker ordning basert på tekstmeldinger.
I Java-applikasjonen identifiserer brukeren seg med telefonnummer og med et personlig passord. Applikasjonen kan utstyres med bankens logo på samme måte som bankene gjør det med Visa- eller Mastercard-kort.
Slik Jørgensen og Martin demonstrerer den, ser Java-applikasjonen slik ut:
Så sant det er penger igjen på LUUP-kontoen, kan penger overføres til enhver som disponerer en mobiltelefon.
– Hvis brukeren har en LUUP-konto i en lokal bank, går pengene rett inn på denne kontoen samtidig som vedkommende mottar meldingen. Da kan man henvende seg til banken der man har LUUP-kontoen, og ta beløpet ut i kontanter eller overføre det til en fullverdig bankkonto.
Hvis brukeren ikke har en LUUP-konto, får han eller hun en tekstmelding. Her vil det for eksempel stå:
Ahmed Mahadjan har sendt deg 1000 US dollar. For å akseptere, registrer deg hos LUUP ved å sende START til 26262 innen tre dager.
Registreringen fører til at man får instruks om hvor man skal henvende seg for å få pengene utbetalt, og hvordan man må legitimere seg.
LUUP har tenkt å fortsette å drive så mye utviklingsarbeid som mulig fra Norge, selv om mye av inntjeningen vil komme fra fjerntliggende land.
LUUP har basert løsningen sin på en kombinasjon av Windows-servere, sanntidssystemer og databaser.
– Vi er i beit for folk, sier Jørgensen til slutt.
Les også:
- [15.04.2010] Norsk system gir mobile penger i Emiratene
- [18.10.2004] Ny tjeneste for rimeligere mobil til utlandet
- [31.03.2004] Norsk e-teknologi i Saudi-Arabia
- [16.07.2003] Mobilbetaling vokser med 30 prosent i måneden
- [04.07.2003] Tilbyr over 150 trådløse aksesspunkter i Norge
