I slutten av mai presenterte EMC hele 42 produkt- og teknologinyheter på sitt store kundearrangement EMC World, med over 13 000 deltakere. Nyhetene dreier seg rundt to rådende trender innen IT: Eksplosjonen i produksjon og oppbevaring av digitale data («big data»), samt nettskyen. De påvirker hele EMCs portefølje, det vil si lagring, sikkerhet, virtualisering og administrasjon.
EMC World var også et forum for diskusjoner rundt nye ideer. To er særlig verdt å nevnes: Data som nytt midtpunkt for tenking rundt IT-systemer, samt at måten nye lagringsenheter bygges opp på, gjør det naturlig å utvide tjenestetilbudet deres til også å omfatte allmenne virtuelle servere.
Seniorkonsulent Roger Samdal i EMC Norge forklarer at det er lagt opp et løp for at alle produkter baseres på en felles maskinvareplattform.
– Vi har bygget opp systemene våre med utgangspunkt i standardkomponenter. Prosessorene er Intel Xeon, minne og sammenkoplinger er også standard. Dessuten er systemene organisert slik at alle kommende lagringsplattformer vil kjøre virtuelle maskiner internt.
Det utvikles en skalerbar arkitektur, kalt «EMC compute grid». Samdal vil ikke kommentere den klare parallellen til Oracles x86-baserte arkitektur, som er grunnlaget for deres dedikerte maskiner for database og analyse.
– I løsningene bygget på EMC compute grid vil det være mulig å huse ikke bare kundens data, men også kundens egne virtuelle maskiner. Om to år skal denne tankegangen ut i bred skala. Da vil kunden kunne installere egne virtuelle servere rett inn i det som ellers er spesialiserte lagringsenheter, sier Samdal.
EMC mener denne kommende typen løsning gjenspeiler hvordan data har blitt det faktiske midtpunktet i IT-systemer.
– Før har applikasjonene vært det sentrale. Nå snus dette på hode: Rammeverk og applikasjoner bygges rundt dataene.
Et første skritt på vei mot dette er et nytt produkt fra EMC, døpt VSPEX.
– Dette er et rammeverk for våre kanalpartnere, der de kan lage ferdigsydde løsninger for sine kunder, i form av komplette rack med lagring, nettverk, servere, virtualisering og applikasjoner.
Forutsetningen for VSPEX er at lagringen leveres av EMC. Nettverksutstyr kan velges fra Cisco eller Brocade, x86-servere fra Cisco, Dell, HP eller IBM, hypervisor fra Microsoft eller VMware, og applikasjoner fra Citrix eller VMware.
– Fordelen for kunden er at man får en ferdig testet løsning.
Nyheter innen VNX
For et år siden presenterte EMC en helt ny produktfamilie, VNX, for å erstatte eksisterende produkter som Clariion og Celerra. VNX utgjorde en Total fornyelse hos EMC, med en produktserie som startet med en 2 U enhet for små bedrifter, og lot seg skalere oppover til en dobbelrack på opptil to petabyte, alt levert med integrert teknologi for SAN, NAS, nettsky, deduplisering, datakomprimering og virtuell tilrettelegging («thin provisioning»). VNX-enheter med flere typer lagringsmedier leveres også med «automatic tiering», det vil si teknologi for automatisk fordeling av lagring i forhold til hvor etterspurt dataene eller filene er.
– VNX har vært en stor suksess i Norge. Vi har skiftet ut mange Clariion- og Celerra-systemer, og vi har også skiftet ut mange løsninger med utstyr fra konkurrenter. Globalt er det levert 1 184 petabyte VNX-lagring hittil. 160 kunder har mer enn én petabyte lagret på VNX. Størst er NYSE Euronext som driver børsen i New York: De har 9,5 petabyte på VNX.
Programvaren bak VNX er fornyet med tanke på mer kostnadseffektive systemer, bedre ytelse og mer effektiv sikkerhetskopiering. Dagens VNX-systemer tilbyr 200 000 I/O-operasjoner per sekund (IOPS) og en samlet båndbredde på opptil 12 gigabyte per sekund. EMC ser for seg at «VNX2» vil nå én million IOPS og 28 gigabyte per sekund, samt firedoble kapasiteten fra 4 petabyte til 16 petabyte.
– Vi regner med at VNX vil vokse opp mot nivået som i dag kun er tilgjengelig i høyendesystemene VMAX. Oppkjøpet av XtremeIO i fjor høst har gitt framskritt innen design av hybride lagringssystemer, det vil si der flashminne kombineres med to typer disker, henholdsvis raske og ekstra store.
Automatisk fordeling av data på ulike lagringsnivåer («autotiering») har også latt seg forbedre.
Dels er algoritmen forbedret, på grunnlag av logger av 12 millioner timer med bruk i kunders produksjonsmiljøer, dels har EMC utviklet nye anvendelser for flashminne.
– Alt som kommer inn, skrives straks til flashminne. Så tikker autotiering inn. Brukes dataene intenst, forblir de på flash. Faller bruken, overføres de nedover mot mindre raske lagringsmedier.
EMCs lagringsenheter bygges nå rundt tre typer lagringsmedier: Flashminneenheter (SSD, «solid state disk», en ganske misvisende betegnelse siden enhetene ikke inneholder noen disk) på 100 til 400 gigabyte, hurtige disker (SAS) på 600 til 900 gigabyte, og høykapasitetsdisker (NL SAS) på 2 til 4 terabyte. Disse svarer til hvert sitt lagringsnivå. I tillegg kan enhetene koples til et arkiv, som utgjør en nivå 4.
– Et vesentlig problem med den første utgaven av vår autotiering var at plutselig intens bruk av data på nivå 3 ikke førte til rask nok overføring til nivå 1. Dette søker vi nå å løse gjennom en ordning kalt «fast cache». Fysisk sett er dette samme type flashenheter som for nivå 1. Poenget er disse enhetene ikke brukes til å lagre innkommende data, men til umiddelbart å plukke opp endringer i bruksmønster. Prinsippet er at den tredje gangen data på nivå 2 eller 3 aksesseres innenfor et kort tidsrom, flyttes det til fast cache. Hvis det nye bruksmønsteret vedvarer, flyttes dataene til nivå 1.
EMC innfører også et «nivå null» i lagringshierarkiet.
I liket med arkivet, nivå 4, er også nivå null utenfor selve lagringsenheten. Ideen går ut på å legge flashminne i et eget mellomlager nær serverne, slik at man slipper å sende hyppig brukte data fram og tilbake til lagringsskapet.
Fysisk sett er det to alternativer for nivå null: En dedikert enhet med flashminne som plasseres rett ved serveren, eller et innstikkskort med flashminne som installeres i selve serveren. I begge tilfeller styres flashminnet i nivå null av EMCs programvare, uavhengig av serveren. Enhetene er blokkbasert, ikke filbasert.
I november 2010 tettet EMC et stort hull i sitt assortiment, ved å kjøpe NAS-juvelen («network attached storage») Isilon Systems for 2,25 milliarder dollar (uttales «aisilån»).
Isilon skiller seg fra EMCs øvrige enheter. Det er et fullt ut filbasert system. Fysisk sett bygges det opp av noder med både lagring, regnekraft og I/O: Poenget er å kunne skalere tilnærmet lineært: Hver tilleggsnode øker ikke bare lagringskapasiteten, men også regne- og nettverkskapasiteten som kreves for å håndtere økningen i lagringskapasitet. Gridarkitekturen omfatter lagringsmedier i tre nivåer. Nettverket som knytter nodene sammen er Infiniband.
Logisk sett Isilon er bygget rundt et eget operativsystem, OneFS («one file system»), også kjent under kjelenavnet «Maverick». Det er ett navneområde for alt som lagres, og systemet presenteres utad som ett filsystem. Det støtter CIFS (Windows), NFS (åpne systemer), iSCSI og HDFS (Hadoop, åpen kildekodesystem for «big data»).
Utvidelsene til Isilon som ble presentert på EMC World gjør at systemet nå kan skalere til over 20 petabyte, og tilbyr en gjennomstrømning på 106 gigabyte per sekund. Systemet leveres i tre varianter, avhengig av om man prioriterer ytelse, fleksibilitet eller kapasitet.
Den største nyheten rundt Isilon er antakelig at OneFS er oppgradert slik at det støtter strenge krav til atskillelse av lagringsområder i tilfeller der systemet brukes til flere formål samtidig. For å hindre brukere fra å få tilgang utover sine definerte privilegier, er det innført en ny rollebasert administrasjon, nye autentiseringssoner og en ny ordning for å dokumentere håndhevingen av gitte regler, som etterkommer de strengeste amerikanske kravene (SEC 17a-4).
Isilon har vært en stor suksess i Norge, særlig gjennom EMCs partner Proact, som har levert Isilon til blant annet NRK, EMGS, National Oilwell Varco og Fjeldheim & Partners. Blant internasjonale referansekunder er Sony (for alle konsernets tjenester innen musikk og video) og Broad Institute (genetisk forskning, med en datamengde som vokser med flere terabyte hver dag). Det går rykter om at Apple har verdens største Isilon-system, på 16 petabyte, men det vil verken Samdal eller andre i EMC kommentere.
Ellers er toppserien VMAX utvidet med enheten 40K: Sammenliknet med 20K er kapasiteten doblet til 4 petabyte, med en gjennomstrømning på 52 gigabyte per sekund. En funksjon kalt «Federated Tiered Storage» gjør det mulig å sette opp andre, gjerne eldre, lagringssystemer fra EMC, Hitachi, IBM, HP, NetApp, Dell og Oracle som sekundærlager mot en VMAX.
