Musikksalg på nett har så langt vært en svært begrenset affære, der plateselskapene har prøvd seg forsiktig frem. Men nå virker det som om bransjen har bestemt seg for at dette kommer uansett, så de kan like godt eksperimentere med forretningsmodeller.
Den første modellen var kjøp av enkeltsanger eller album. I USA har man i tillegg en mengde tjenester der man kan leie tilgang til hundretusenvis av sanger, men mister tilgangen hvis abonnementet avsluttes. MSN Music innførte nylig korttidsleie i Norge, for 20 øre kan man høre på en sang en gang.
Et britisk selskap prøver seg nå med en ny modell, som de hevder er lovlig fildeling. De har signert avtaler med SonyBMG, for å kunne distribuere deres musikk på sitt nettverk, og mener de andre store selskapene også vil signere snart, melder The Guardian.
Lovlig fildeling vil nok høres bra ut for mange, men en del vil nok reagere på at de samtidig må skifte internettleverandør til Playlouder. Prisen er 27 pund i måneden, som ifølge selskapet er det samme som British Telecom krever. Dette gir 1 Mbps nedlastingshastighet.
Playlouder hevder at de må ha alle brukerne innenfor sitt nettverk, for å kunne kontrollere at filstrømmen ikke går til brukere som ikke betaler. Musikken skal holdes i en lukket hage.
Selskapets ledelse hevder andre vil følge etter, og tilby internett og musikk i samme pakke.
Men før dette kan utropes til fremtidens musikkmodell er det en del spørsmål som må besvares. På selskapets informasjonsside gis det ikke noe klart svar om det vil benyttes rettighetsbeskyttelse (DRM) på filene som deles.
Selskapet skriver at de aksepterer alle formater, slik at man kan laste ned til alle typer musikkspillere, også iPod. Hittil har ikke Apple tillatt andre å selge musikk med deres DRM.
Samtidig hevder selskapet at de at de skal kunne hindre deling med ikke-abonnenter nesten 100 prosent effektivt. Det er vanskelig å se hvordan de kan klare dette uten DRM.
Det eneste de snakker høyt om, er et ”fingeravtrykk” som de vil merke alle filene med. Den skal identifisere hvem som har lastet ned filen, og hvem som har kopiert dem.
Dette kan tyde på at selskapet ønsker å gjøre det veldig ubehagelig å drive uautorisert fildeling, fordi kilden til filen vil være registrert med navn og kredittkortnummer hos Playlouder. Hvis slike filer skulle havne på et åpent fildelingsnettverk, vil det være svært enkelt for rettighetshaverne å finne kilden og kreve erstatning.
Hvis musikken er rettighetsbeskyttet, er det svært interessant hva som skjer når man slutter å være kunde hos Playlouder. Har man da fremdeles tilgang til musikken, eller løper lisensen ut slik at man ikke lenger kan spille musikken? I så fall er dette bare en versjon av musikkabonnementstjenestene, der tilbyderen sparer utgifter til opplasting, ved å la brukerne laste fra hverandre.
Selskapet har oppgitt tre telefonnummere for kontakt, men svarte ikke på noen av dem da digi.no forsøkte å få svar på spørsmålene.
