For to drøye år siden ba vi digi.no sine lesere om å sende inn sine historier fra IT-bransjen. Responsen var over all forventning, og flere hundre sendte inn sine opplevelser. I denne artikkelserien har vi plukket ut noen av de vi likte best – god sommer!
Ønsker du å sende inn en historie? Bruk skjemaet nederst i denne artikkelen!
Syv rader med toolbars
Pellepotet skriver: Var så dumsnill at jeg sa ja til å kikke på laptopen til en av konas venninners barn, som visstnok hadde problemer med å komme på nett, og som var blitt veldig treg å bruke.
Syv rader med browser toolbars, tre ulike virus, og det faktum at det var en gammel Celeron-prosessor med 1 GB ram hadde kanskje noe med saken å gjøre.
Jeg fikk selvfølgelig ingen CD-er eller serienummer til verken operativsystem, drivere eller Office.
Det tok meg to lange kvelder å få tatt backup av bilder, musikk, reinstallere operativsystem og Office og finne riktige drivere.
Takken? Jo, at ryktet har gått. Nå kommer alle venninnene med laptopene sine. Tredje gangen var jeg lei. Formatterte XP-maskina, la inn Ubuntu og Open Office og sendte den i retur med en postit-lapp med brukernavn og passord.
Har ikke fått en eneste PC til «reperasjon» siden.
Pauseprinsen
Jobbet som brukerstøtte i en organisasjon som huset masse små organisasjoner. Det var en herlig verden av villt forskjellige mennesker, og alle ytterpunktene innen teknisk kompetanse og begreper.
En bruker hadde plukket opp litt «dataspråk», som gjorde det mildt sagt vanskelig å forstå hva han egentlig mente.
Brukeren var stort sett veldig fornøyd med hjelpen han fikk, men meldte tilbake at det var litt plagsomt at ikke pauseknappen fungerer. Da måtte han nemlig kjøre omstart av maskinen hver gang han gikk ut for en røyk.
Pauseknappen på tastaturet har ingen funksjon i programmene brukeren brukte, men brukeren insisterte på at det var viktig å bruke den.
Etter mye frem og tilbake ble den ene knappen etter den andre utelukket, og brukeren var på grensen til fornærmet fordi jeg ikke forsto han, og spurte spørsmål om hvilemodus, av/på-knappen, skjermsparer osv.
Til slutt var det eneste jeg kunne gjøre å labbe innom for å se hva brukeren faktisk gjør. Joda, når han skulle ha seg en (røyke)pause slo han av skjermen, men skjermen ville ikke slå seg på igjen når han kom tilbake. Skjermen slo seg på om han restartet maskinen. Han hadde lært at det er viktig å gi skjermen pause når han tar pause, en eller annen gang på tidlig 90-tallet.
Det var en faktisk teknisk feil, men feil ordbruk gjorde hele prosessen mye mer omstendelig.
Evighetsmaskinen
Jobber i dingsebutikk. En dag kom det en hyggelig dame i 40-årene og skulle ha nødlader til Iphonen, og hun kunne ikke forstå at nødladeren måtte lades opp igjen etter bruk.
Jeg måtte da bruke 10 minutter på å forklare at den på magisk vis ikke kunne lage sin egen strøm.
«Må jeg virkelig lade denne da? Nei æsj, da gidder jeg ikke»
Hun ville heller ikke ha den versjonen med solceller som faktisk ladet seg selv
Lost in translation
I gamle dager håndterte epost-systemene bare engelsk tegnsett, med bokstavene A-Z, så i meldinger på norsk skrev vi AE for Æ, OE for Ø og AA for Å.
Vi hadde et fellesprosjekt med et svensk firma, og i analysefasen sendte vi en vurdering av kostnadene ved tre ulike alternativer, der det ene pekte seg ut som det klart mest økonomiske.
Svenskene forstod ikke hvordan de argumentene vi framla kunne føre til konklusjonen at det var det mest oekonomiska alternativet.
Fatal Disk Error
På ingeniørskolen der jeg jobbet noen år, nektet en av PC-ene å starte opp: "Fatal disk error on C:". Med en annen disk bootet PC-en uten trøbbel, og trøbbel-disken gikk gjennom alle slags kontroller når den ble satt inn i en annen maskin som D:-disk, uten antydning til noe feil. Det var kun som oppstartsdisk vi fikk "Fatal disk error".
Forklaringen var helt enkel: Først i AUTOEXEC.BAT hadde «noen» (en student, selvagt) lagt inn oppstart av noe som lignet tilforlatelig på en av de andre typiske AUTOEXEC.BAT-kommandoene, men som reelt var navnet på et lite program som gikk i løkke og skrev ut denne meldingen uansett hvilken tast som ble trykket.
Alle tastetrykk ble fanget opp, også kontroll-C og andre avbruddskoder.
Eneste måte å komme ut av det var Ctrl-Alt-Del for å reboote, men å komme forbi det var umulig.
En skikkelig vanskelig DVD-spiller
Sjefen skriver: For noen år siden hadde jeg et lite firma som bygget maskiner og utførte diverse service-oppdrag.
Kunden ringte ut på ettermiddagen og klaget på maskinen han hadde hentet hos oss.
Han hadde store problemer med å sette inn DVD-platen. Han måtte sette den inn fra undersiden og holde den til den gikk inn i spilleren.
Shit, tenkte jeg. Kan det være en lærling som har satt spilleren feil vei inn i midi-tårnet eller noe slikt? Det virket fullstendig tullete.
Etter jobb reiste jeg hjem til kunden for å sjekke, og han viste meg inn i stua.
Der sto midi-tårnet på hodet med beina opp! DVD-en som var i øverste luke var nesten nedi gulvet. Jeg spurte kunden om han ikke reagerte på at beina sto på toppen. Han svarte: Jeg har ikke peiling på data så det tenkte jeg ikke over! :)
Har du en morsom, skummel eller flau historie fra IT-bransjen? Del den med oss i skjemaet nedenfor.
