Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).
Ordene tilhører professor Josef Noll ved UiOs Institutt for teknologisystemer. Gjennom Stiftelsen Basic Internet har han ledet arbeidet med å utvikle teknologiske løsninger og en forretningsmodell for tilgang til internett i lavinntektsområder og i områder uten internettdekning.
– Det hele begynte som et studentprosjekt, forteller Noll. – Men etterhvert så vi at konseptet «internett for alle» burde utvides til å gjelde både utenfor klasserommet og utenfor Norges landegrenser.
Mener IT-selskapene har feilet
Noll ønsker å rette opp en digitalt skjevfordelt verden.
– Vi vil ikke klare å nå FNs bærekraftsmål hvis ikke alle får fri tilgang til digital informasjon, sier han.
Det digitale skillet i verden blir mer og mer tydelig, og de store IT-selskapene har feilet på digital inkludering, sier professoren. Veien å gå, ifølge Noll, er å muliggjøre fri tilgang til informasjon og betalt tilgang til bredbånd.
En slik «freemium»-modell (fri + premium) for tilgang kaller han «Internet Lite». Freemium-modellen er bærekraftig, fordi den gir alle tilgang til informasjon, samtidig som den gir inntekter til å bygge ut tilgang til internett.
– Vi ønsker å etablere internettilgang til avsidesliggende steder der teleoperatører ikke har noen finansiell interesse av å bygge ut, sier Noll.
Krevende område å dekke
Arusha, Tanzania, mars 2019: Tid for å sette ideer ut i livet. Noll med sitt team av samarbeidspartnere – bestående av norske og tanzanianske forskere, ingenører og politikere – møtes for å legge en slagplan for et fire dager langt oppdrag på landsbygda i Tanzania.
Oppdraget går ut på å måle mobilnettene rundt landsbyen Selela, samt å installere de infostasjonene som skal utgjøre første steg på veien mot at flere mennesker får tilgang til livsviktig og nyttig informasjon om helse, utdanning og selvutvikling.
Veien frem dit skal vise seg å bli kronglete og ikke fri for hindringer. Teamet møter på to hovedutfordringer underveis:
- Ingen tilgjengelighet til mobilt bredbånd.
- En i utgangspunktet svært høy pris for internettilkobling i området.
Ny teknologi gjør det mulig
Er det mulig å løse disse utfordringene? Det må være målet, slik at fattige mennesker i rurale områder både teknisk og økonomisk sett har mulighet til å koble seg på et trådløst nettverk på sentrale samlingsplasser i nærheten av eget bosted.
– Tanzania er så stort at teleoperatørene har store utfordringer med å tilføre mobildekning. Til tross for det viste våre målinger i løpet av oppholdet at det er mulig å etablere et informasjonspunkt i hver landsby, enten ved å bruke 3G/4G-nettverk med utvidet rekkevidde eller ved å tilby radiolinjer til landsbyene.
Hvordan skal så Basic Internet skaffe internettilgang til avsideliggende områder? Løsningen blir å etablere en informasjonsstasjon i hver landsby, og da helst på typiske samlingssteder.
Ved å løfte en antenne flere meter over bakken og la den peke mot en mobilmast et stykke unna, kan en rekke dobbelt så langt som ved å stå på bakken. Internett blir hentet fra mobilnettet og spredd lokalt via en wifi-spot.
En landsbyserver med opplærings -og helseinformasjon komplementerer informasjonsstasjonen. Der det er nødvendig, sørger et solcellepanel og et batteri for strømforsyningen til infostasjonene i landsbyene.
Ikke avhengig av strømnettet
Til sammen gir disse komponentene fri tilgang til informasjon over wifi og ladestasjon til mobiltelefonen, uten at konstruksjonen trenger å være koblet til strømnettet.
Gjennom en slik enkel informasjonsspot kan internett tilbys på avsidesliggende steder der teleoperatører ikke har interesse av å bygge ut. Spørsmålet er: Hvem skal ta regningen for dette?
Foreløpig har stiftelsen betalt for utstyr og tilgang til nettilkobling i landsbyene. Midlene som er brukt, kommer i stor grad fra støtte fra Norges forskningsråd og Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid).
På sikt skal tilgang bli betalt gjennom et spleiselag. De som ønsker det, kan kjøpe en voucher som gir tilgang til mer kapasitetskrevende tjenester, som for eksempel strømming av filmer, bruk av YouTube med mer.
– Teleoperatører vil bidra fordi tilgang til informasjon lærer opp folk til å bruke mobilt bredbånd. Staten sparer store beløp gjennom gratis tilgang til informasjon, særlig om helse og utdanning. Private virksomheter bidrar fordi gratis informasjon til alle i landsbyen kan føre til flere fremtidige kunder, sier Noll.
Og reaksjonene fra brukerne selv lar ikke vente på seg.
– Utmerket. Dette har vi ventet på lenge. Nå kan jeg endelig få tilgang til etterlengtet informasjon, sier Ndola, som er landsbyleder i Izazi i Tanzania.
Utvider virksomheten
Noll og co. er godt fornøyd med resultatene fra oppdraget i Øst-Afrika.
– Våre undersøkelser viser at Basic Internets infrastruktur vil kunne løse utfordringen med tilgang til informasjon over store områder i Tanzania. Innen utgangen av 2019 skal ti landsbyer i landet forsynes med trådløst nett og infostasjoner.
– Stiftelsen har fått på plass samarbeidsavtaler med lokale aktører. Og i løpet av året utvider Basic Internet virksomheten sin til Mombasa i Kenya og til landsbygda i Mali, forteller han.
– Vi har et samarbeid med teleselskapet Orange i Frankrike, som gjerne vil ta konseptet vårt videre til Mali.
– Er dette et prosjekt dere ønsker å profitere på, eller er det i all hovedsak ideelle grunner som står bak tanken om å gi fri digital tilgang til alle?
– I den digitale verden skulle fri tilgang til informasjon være et menneskerett, svarer Noll. – Vi i Norge vet hvor viktig digital tilgang er. Skal vi ikke ha samme modell på internett som vi har på veien? spør han.
– Alle som går eller sykler, kan bruke veien uten å betale. Slik bør det også være på internett. Derfor har UNIK og Kjeller Innovasjon dannet stiftelsen Basic Internet. Og husk, Afrika vokser fra 1,3 milliarder i dag til 2,5 milliarder mennesker i 2050 og trenger en bærekraftig utvikling med «fornuftig arbeid» til innbyggerne. Folk uten arbeid kan raskt finne på å migrere til andre steder, sier Noll.
Bidrar også med tips om helse
Et samarbeid mellom 11 partnere i ni land ser også på lettfattelig helseinformasjon og entreprenørskap på nett i et par av landsbyene hvor Noll og co. har etablert infostasjonene.
Christine Holst fra Medisinsk fakultet ved UiO koordinerer arbeidet med helseinformasjon til alle. Prosjektet har valgt å fokusere på fem typiske sykdommer innbyggerne kan pådra seg.
På infostasjonene som er satt opp, forsøker de å forhindre en oppblomstring av sykdommer som HIV/AIDS, tuberkulose og innvollsorm.
– Vi har forsøkt å lage interessante, animerte informasjonsvideoer som forteller en historie som kunne vært hentet fra virkeligheten. Videoene blir formidlet på swahili, det lokale språket i landsbyene. Innbyggerne skal også kunne kjenne seg igjen i karakterene i helseinfofilmene.
Støtter kvinnelige gründere
I fremtiden vil også innbyggerne i landsbyene der Basic Internet har satt opp informasjonspunkter, få tilgang til en nettbasert plattform som skal støtte lokalt entrepenørskap med fokus på kvinnelige entrepenører.
Det er forskeren Wisam Ahmed Mansour fra stiftelsen som utvikler denne.
– Tanken er at internett, helseinformasjon og gründerstøtte til kvinner skal bidra til en positiv utvikling for landsbyene.
– Dette kan igjen få ringvirkninger for resten av landet. Det overordnede målet må være at hele verden skal få glede av fri tilgang til informasjon. Et gode vi i Vesten kanskje tar for gitt, avslutter Noll.
Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).
