I 1978 begynte Bjørn Roksvold sin karriere i IBM Norge, på stormaskiner. Han har tidligere hatt norgesansvaret for PC-er og Intel-servere. I dag er han salgsdirektør i IBM Global Services, og har hatt rollen som selskapets Linux-talsperson i Norge siden 2001. I en briefing for norsk fagpresse forteller han at IBM har oppgradert Linux fra prosjekt til forretning. Operativsystemet skal engasjere kundene ikke på entusiasme for en "alternativ" modell, men på grunnlag av sunne forretningsmessige kriterier.
– De siste to månedene er det skjedd store endringer i hele IBMs forhold til Linux, forklarer Roksvold. – Linux er flyttet fra utviklingsdivisjonen til å bli et etablert fundament i IBMs portefølje. Det innebærer en vesentlig endring. Linux er nå et medlem av IBM-familien på linje med våre øvrige operativsystemer. I dag finnes det IBM-ere som lever av å selge Linux. For oss er Linux et miljø, ikke bare et operativsystem. Hittil har vi investert godt i overkant av en milliard dollar i Linux.
Ifølge Roksvold innebærer dette at kunder som velger Linux skal få nøyaktig den samme typen oppfølging og support som AIX- og OS/400-kundene.
– Blant annet vil vi gjøre Linux-kundene i stand til å nyttiggjøre seg all vår løpende utvikling innen maskin- og programvare. IBM er blant verdens mest innovative selskaper. Vår forskning og utvikling gir oss et forsprang på mellom ett til halvannet år når det gjelder funksjonalitet og egenskaper i maskinvaren, i forhold til konkurrenter som knapt driver egen utvikling i det hele tatt.
Roksvold nevner ikke navn, men det er tydelig hvem han sikter til. IBM innvilges over 3000 patenter årlig. Dell har fått innvilget under 700 patenter på tjue år.
– Denne kontinuerlige fornyelsen innebærer at også Intel-markedet kan få 12 til 18 måneders teknologisk forsprang ved å velge IBM. Vi regner med at Linux vil gi oss gode muligheter til å komme bedre ut i Intel-markedet.
Fornyelsesargumentet gjelder også infrastrukturprogramvare.
– Vi har en rekke programvarepatenter, knyttet til infrastruktur, grid [samkjøring av datakraft], autonomic [selvlegende og selvovervåkende systemer] og slikt. Fornyelsene her vil overføres til Linux i samme tempo som til våre andre operativsystemer. Dette gir frihet også til å utsette overgang til Linux. Kundene på vårt proprietære system iSeries, tidligere kjent som AS/400, ved at alt arbeidet de gjør der, vil kunne overføres til Linux på det tidspunktet de selv velger. Linux-strategien vår omfatter overgangsordninger og heterogene miljøer.
Roksvold konstaterer at kundene begynner å tenke mer nytt når de først begynner å tenke Linux-tanken.
– De begynner ofte med det man kan kalle taktisk databehandling, det vil si egen programvareutvikling som kan gi taktiske fordeler i forhold til konkurrentene.
Dette kan antakelig heller føres tilbake til frihetsfølelsen som nye tanker gir, enn den konkrete fordelen ved Linux. I praksis innebærer "taktisk databehandling" kreativ bruk av åpne standarder som Java og webtjenester, og kunne for så vidt like gjerne vært utviklet med Microsoft .Net.
I Norge er Linux gjenstand for omfattende diskusjoner i offentlig sektor, også utover skolevesenet.
– Vi deltar aktivt i denne debatten, blant annet gjennom høringer som Teleplan-utvalgets, og vi har kommet med andre innspill overfor offentlig sektor. Vi har alliert oss med partnere som SuperOffice, Tomato, CDS, Creanor og LinuxLabs. I Norge er også Novell i ferd med å bli en viktig Linux-partner, som stedlig representant for SUSE og en rekke tjenester og funksjonalitet. På kundesiden har vi for eksempel Elkjøp, Bergen kommune, Meteorologisk institutt, Cap Gemini Ernst & Young, EDB IT Drift, Lyse Tele [forsyner Vesterålen med trådløst bredbånd for interaktiv tv, Internett og telefoni] og NOS Technology.
Alt dette omfatter arbeid på system- og infrastruktursiden. En egen IBM Linux Desktop er stadig på idéstadiet, men vil kunne skaffes gjennom samarbeidspartnere, blant annet SkoleLinux og Novell.
– Mellom 20.000 og 30.000 IBM-ansatte har Linux på sin arbeidsmaskin. Det dreier seg først og fremst om dem som arbeider med Linux i det daglige. Jeg kan ikke si når en IBM Linux-klient kommer, men jeg kan si ganske bestemt at den vil komme, avslutter Roksvold.
