Blant de variantene Linux leveres i, er nedskalerte versjoner beregnet på nedfelling i dedikerte apparater innen forbrukerelektronikk. Avhengig av hva slags funksjoner man ønsker seg for en mobiltelefon, en internettboks, en avansert tv og så videre, kan kjernen reduseres til bare en megabyte med kode.
I begynnelsen av juli ble det dannet en egen allianse for Linux innen forbrukerelektronikk, kalt CELF for Computer Electronics Linux Forum. Bak står åtte av verdens største leverandører: Sony, Matsushita, Hitachi, NEC, Philips, Toshiba, Samsung og Sharp. Matsushita leverer merkene National, Panasonic og Technics.
Beskjeden fra alle disse selskapene på IFA (Internationale Funkausstellung), verdens største messe for forbrukerelektronikk som åpnet i Berlin i dag, er at Linux vil få en dominerende stilling som operativsystem for hjemmeelektronikk.
Informasjonssjef Erik Andersen i Elektro- og Elektronikkbransjen har fulgt arrangementet siden 1981. Han forteller at årets utstilling for første gang samler mer enn tusen utstillere. Han melder om stor oppmerksomhet rundt utviklingen av tv-skjermer, samt digitalt multimedia og sammensmeltingen av ulike produkttyper som den digitale teknologien fører med seg.
– Utstyr som tidligere bare befant seg i datamaskiner, kommer inn i lyd- og bildeprodukter. Utstyr og tjenester som til nå har tilhørt kontor og profesjonelt bruk i handel, næringsliv og industri, kommer inn i hjemmet. Eksempel er Internett og trådløst datanettverk, skriver Andersen i en e-post.
Ifølge Reuters vil det meste av dette utstyret etter hvert drives av Linux, selv om innslaget i dag ennå er svært beskjedent. I første omgang vil CELF-partnerne bygge Linux-baserte tv-er, internettbokser og DVD-spillere, i neste omgang vil det komme en bølge av Linux-basert utstyr for å føre både Internett-basert og personlig lagret musikk og multimedia inn i stereoanlegg, tv-er og hjemmekinoer.
På IFA viser Sony, Philips og Samsung nettverksbokser for å overføre digitalt innhold fra Internett og hjemme-PC-er til annet avspillings- og visningsutstyr i hjemmet.
Satsingen på Linux framfor for eksempel integrerbare operativsystemer fra Microsoft, forklares ved at Linux er fri for lisenskostnader, og ved at tilgangen til kildekoden gjør det enkelt å tilpasse funksjonaliteten. Marginene i hjemmeelektronikkbransjen er så små at også et monn som dette drar, heter det. Den kommende ustrakte bruken tyder også på at det vil være forholdsvis enkelt å etablere pålitelige standarder for sammenkopling.
